En dag gikk det opp for meg at definisjonen av hva som er «normalt» går ut på å finne ut hva majoriteten mener. Altså analysere vi utifra det man selv vet for så å finne likheter mellom mennesker og så konkludere med at normalen er det jeg selv tror majoriteten mener. Deretter avgjøre om jeg tilhører majoriteten eller minoritet. Så kan jeg etterpå si om jeg er «normal» eller ikke.
Dette henger ikke på greip lenger. Ser du logikken i dette eller ser du hvor ulogisk det faktisk er?!
Før pleide jeg å prøve å bli normal… og hadde mye fokus på hvor unormal jeg var og at det var DET som var feil. Dette gir ikke mening for meg lengre.. altså å gruble på om jeg er normal eller ikke.
Ingen grunn til å gruble på om jeg skulle vært mer «normal»… dvs annerledes enn jeg ER.
Vi får ikke vært noe annerledes og det er helt ulogisk å skulle si at normalen kun er det som tilhører majoriteten. Men jeg kan være en som går rundt å tenker på hvordan jeg burde vært annerledes… Dette er en tankespill som er helt unødvendig å bruke tid på.
TENK om vi alle var helt kliss like her i verden og oppførte oss på akkurat samme måte. Taklet alle situasjoner og utfordringer HELT HELT likt… OMG for en kjedelig tilværelse.
OG hvor mange minoriteter hører jeg ikke til som aldri egentlig har vært et problem for meg… f.eks det å være norsk.. det er jo en minoritet.. altså med den definisjonen av normal så vil man da si at det er unormalt å være norsk.
Det er så gøy.. å oppdage hvordan vi definerer og lager «sannheter» om ting. Og lever livet som om det var en faktisk sannhet. Helt til man våkner opp og innser hvor ulogisk det egentlig er.
Vi er alle normale.. for det finnes ikke noe fasit på hva som er normalt… og det er ikke en tilstand å prøve å oppnå.
Å være normal… eksisterer kun i hodet på den som tenker på det. Definisjonen er noe vi omdefinerer hele tiden når vi får nye tanker… hvert øyeblikk. Hver enkelt av oss. Det som jeg definerer som normalt er ikke normalt for en annen. Så hvem har da rett??… det finnes ikke noen fasit. Bare personlig definerte «sannheter» som vi selv tror er fasiten.
Ha en normal unormal dag! Vi er alle akkurat slik vi skal være. Pust ut og senk skuldrene.