Opplever du å være fanget i følelser? Der du tas med på emosjonelle berg og dalbaner som prøver å rive deg i filler? Det kan være opplevelse av depresjon, frykt, sorg, stress eller andre emosjoner. Uønskede følelser som du raskest mulig vil bort fra. Vi har vel alle hatt perioder med følelser som virket utfordrende. Det skjer ting gjennom livet som påvirker oss i større eller mindre grad. Følelsene våre speiler hva som hender med oss, eller gjør de egentlig det …?

Én dag hørte jeg påstanden:
Følelser kommer fra Tanke!

Den ga ikke mening, min opplevelse var heller det motsatte. Følelser som skyllet over meg satte i gang tanker som ikke var så bra. Det var heller ikke noe som slapp taket så lett, følelsene kunne sitte i alt for lenge!

Etter hvert endret min standhaftighet seg og min forståelse endret seg. Jeg begynte å se i en annen retning. Der det ga mindre mening å se på følelser som årsak til opplevelsen. Jeg begynte å erfare at tanker og følelser hang sammen, og at følelsen endret seg når tanken endret seg.

Hvis vi ser på tanke som prinsipp handler det om kraften til å skape innhold til en opplevelse. Om den opplevelsen er korrekt eller bare er en illusjon er en annen sak. Vi insisterer ofte på at DET vi opplever ER ekte, da det ER ekte for oss selv. Men den virkeligheten vi opplever skapes av våre egne tolkninger, våre tanker.

Vi skaper bokstavelig talt vår egen interne virkelighet basert på sanseinntrykk og tolkning i hjernen iblandet med vår sinnsstemning i øyeblikket.

Det er et senter i hjernen for emosjoner og frykt. Den delen kalles amygdala og er en del av det limbiske systemet eller urhjernen. Når amygdala blir aktivert setter det i gang en følelsesmessig reaksjon i oss. Dette er grunnen til at mange mener at følelser kommer før tanker i visse sammenhenger. Responsen er så rask at du ikke rekker å tenke, i hvert fall så virker det slik.

På den annen side har vi det vet om hjernefunksjon; der tre ulike faser skaper en handling utad: Innsamling av informasjon (sensoriske data), tolkning av data og en passende handling/ respons på tolkningen.

Informasjon må først skapes i systemet for at den skal kunne føles, der kommer prinsippet om tanke inn.

Når amygdala aktiveres gir den sensorisk informasjon til hjernen (mer spesifikt hippocampus). Denne informasjonen tolkes lynraskt og vi får en respons.

Tenk deg at du, jeg og en marinejeger ble utsatt for den samme stimulien til amygdala. Tror du vi hadde reagert likt? Neppe. Sannsynligvis hadde vi fått tre ulike reaksjoner, basert på hvordan hjernen valgte å tolke signalene. Når amygdala fyrer av fanges det opp av tankesystemet.

Deretter kommer en følelse som setter i gang en adferd eller handling. Hvis vi ser det er en tanke som setter i gang følelsen, enten bevisst eller ubevisst, kan det gi oss en enorm frihet. Det har ingenting med noe der ute å gjøre, eller noe som blir kastet på oss.

Vi er på en måte aldri «i en følelse». Den skapes  ferskt fra tanke i øyeblikk til øyeblikk.

Tanker er altså ferskvare, selv om det kan oppleves motsatt. Innsikten er å se at det er tanke som starter hele den følelsesmessige kaskaden. Det gir oss mental frihet. Vi kan være i følelsesmessig kaos, men vi kan også gå ut av det. Helt naturlig uten å måtte gjøre noe, der nye tanker kommer automatisk hele tiden. Nøytrale i sin renhet til de blir tillagt en tolkning.

Vi er tilskuere til skuespillet som utspiller seg i eget hode. Det kan være drama, komedie eller skrekk.

Ganske heftig egentlig og veldig troverdig. Følelsene våre kommer gjennom dette skuespillet der alt kan skje. Uavhengig av hva som skjer ute i den «virkelige» verden, men det er lett å blande sammen de to. Noe som kan gi mye mentalt kaos og tankestøy. Jeg lar meg ofte lure av mine egne illusjoner, gjør du det også? Vi kan ikke endre det i øyeblikket, men vi kan forstå det i ettertid… og i alle fall ikke frykte eller fordømme våre egne skapelser … tross alt var de bare uskyldig funnet på, i lysets hastighet, av oss selv. I stedet kan vi være nysgjerrige på hva er neste skapelse.