I dag våknet jeg opp med denne gode følelsen av letthet og glede. Jeg våknet opp fra en drøm som gjerne kunne vært noen timer lenger. Deler av drømmen var kjent fra tidligere, der jeg er på ukjent sted, men toalettene er pussig nok alltid de samme. Det mer spesielle denne gangen var at jeg skulle hoppe fallskjerm, og jeg gledet meg til det.
I drømmen kjente jeg opplevelsen av glede ved å tenke på opplevelsen av høyde og luftmotstanden som tar tak i kroppen når men forlater flyet. Herlig!
Denne følelsen var i kroppen en stund etter at jeg hadde våknet. Så plutselig var den borte og angsttanker om helt andre ting dukket opp og godfølelsen forsvant!
Hvorfor kunne jeg ikke bare vært i den følelsen av drømmen resten av dagen? En følelse av letthet og glede? Hvorfor måtte det bare være i en drøm?
I det sekundet slo en ny tanke meg, der jeg skjønte at det ikke er noen forskjell mellom å drømme eller å være våken! Den eneste forskjellen er at når vi drømmer skjer det i søvnen, og når vi er våkne skjer det liksom på virkelig.
Vi tror at når det skjer i våken tilstand er det ekte og en del av virkeligheten vår. Det er selvsagt sant fordi at alt vi tenker blir en del av virkeligheten vi opplever, men la oss se det på en annen måte også.
Eneste måten å oppleve en drøm på er gjennom tanke. Eneste måten å oppleve «virkeligheten» i våken tilstand er gjennom tanke.
Det er ingen forskjell, og du går alltid i din egen «drøm» om livet og verden rundt deg. Den er ikke mer ekte eller uekte enn en drøm på natta.
Her kan søvnforskere sikkert skyte inn at drømmer er noe annet med sine ulike faser og frekvenser, som gir ulike grader av søvn. Der ubevisste tanker og dyp søvn har lavest frekvens, og middellange frekvenser ligger mellom søvn og våken tilstand.
Det interessante er at våken tilstand har mange av de samme frekvensene. Vi har også ubevisst aktivitet når vi er våkne, og vi har høyere frekvenser som er aktive når vi stresser for mye. I prinsippet fungerer hjernen på samme måte når vi sover som når vi er våkne.
Gjennom tanke får vi i begge tilfellene en opplevelse av virkelighet. Den er ikke virkeligheten, men vår opplevelse av den.
Vi lever i illusjonen av at i våken tilstand er alt ekte, alle tankene vi har, alle følelser er ekte fordi at vi opplever dem.
De er også ekte for oss, men bare i samme grad som drømmene våre. Når vi ser at vi har samme mulighet i våken tilstand til å oppleve hva som helst av mentale tilstander, får vi en unik frihet. Der opplevelsen ikke blir så farlig lenger.
Like lite som vi trenger å være redd for en drøm, trenger vi å være redd for tankene våre på dagtid. Det gjelder om det er angsttanker, sorg, redsel eller andre ting.
Du lever i en drøm – en skikkelig vill en!