HVA er menneskets natur og HVORFOR lønner det seg å forstå bruksanvisningen til vår natur?! Har du noen gang tenkt over hva er likt for alle mennesker. Se forbi alle personlige uliker og se likhetene:

• Alle er født med alle følelser (gode og dårlige), hvordan vi føler de er individuelt.
• Alle er født med sanser, hvordan vi bruker de er individuelt.
• Alle er født med et intellekt, hvordan vi bruker det er individuelt
• Alle er født med et ego, hvordan vi forstår det er individuelt
• Alle har en kropp, hvordan den ser ut og brukes er individuelt
• Alle har en relasjon til seg selv, hvordan den «ser ut» er individuell
• Alle har personlige sannheter, definisjonen av de er individuelle
• Alle har opplevelser, hvordan de oppleves er individuelt

Dette er bare noen av likhetene.. og et svært lite knippe av ulikhetene. Vi har en tendens til å henge oss opp i ulikhetene. Opp i de personlige og individuelle tingene. Men hvis man ønsker å forstå hvordan vårt innebygde mentale immunsystem fungerer så er det likt for alle.. og vi ser det ikke så tydelig når vi studerer ulikhetene. La meg ta et eksempel… en følelse som ENSOMHET:

Vi kan FØLE ensomhet… når som helst!

Når vi er alene. Når vi er sammen med venner eller familie. Når vi er med gode mennesker. Når vi er med dårlige mennesker. Når noen kjefter på oss eller er sinte i nærheten. Når triste ting skjer. Når vi ser på TV. Når vi er midt i et kjøpesenter omringet av folk. Når vi sitter på toget. Når vi er midt i en konkurranse. Når vi gjør noe. Når vi er på jobb. Når vi er hjemme, borte… hvor som helst. Når vi er på fest og alle andre koser seg. Når mor eller far gir oss en klem og sier «jeg er glad i deg». Når noen sier «jeg elsker deg» … kan vi føle oss ensom.

Det finnes INGEN GRENSER for NÅR vi kan FØLE en hvilken som helst følelse.

Hva betyr egentlig det? Det betyr at følelsene skapes inni oss.. individuelt. Det er ikke omstendigheten eller personer som gir oss følelser.

Vi er så vandt til at det skjer at vi blir blinde for at det helt uskyldig skapes inni oss… og at vi i neste nanosekund peker ut mot omverden eller oss selv. Jo sterkere vi tror på at de blir påført oss desto mer grubler vi og prøver å fikse på omstendighetene.. som dessverre fører til at vi kjenner de vonde følelsene sterkere.

Ingen kan få noen til å føle noe!
Det er ikke en makt noen kan ha… men vi kan gi den bort i vårt indre univers.

Hvis vi kunne få andre til å føle noe… Hvorfor har ikke da psykologien gått ut på å dele ut gode følelser?!.. tross alt er det DET vi alle jakter på … å ha det bra. Å FØLE oss bra. Så det å forstå hvordan følelser faktisk uskyldig og blindt for oss skapes inni oss… at vi helt uskyldig påfører oss selv følelser vi ikke vil ha for så å lete på utsiden for å forstå hvorfor følelsen er der. Å forstå det kan gi oss en annen forståelse av hva det vil si å være et menneske. At vi kan forstå at vi har fri vilje i øyeblikke.. og at vi faktisk har et valg til hvordan vi vil forholde oss til den følelsen vi føler. Du kan bytte ut følelsen ENSOMHET i mitt eksempel med hvilken som helst følelse og det er fremdeles sant.

Vår forståelse av menneskets natur er ofte bygd opp av misforståelser. Misforståelser som får vonde konsekvenser for oss selv.

Mange opplever livet som om de er karakteren i en bok… som om livet blir påført oss. Faktum er at en karakter i en bok er begrenset innenfor forfatterens kreativitet i øyeblikket. Hvis vi observerer oss selv som karakteren i boken så er vi begrenset innenfor kreativitetsrammene til forfatteren.
Det de fleste av oss ikke ser… er at vi også er forfatteren. Men forfatteren er ikke det samme «jeg’et» som karakteren. Karakteren er den delen av oss som observerer livet som opplever resultatet som er skapt av forfatteren. Karakteren kan ikke se seg selv som forfatteren også.. det er ikke mulig. Det blir sånn type spørsmål som hva kom først, høna eller egget.
Karakteren kan forstå at den er bare en liten del av noe ganske mye større. Og dermed forandre sin relasjon til historien som utspilles. Når karakteren innser at de neste sidene ikke er skrevet enda.. og at de gamle sidene allerede er blanket ut… de eksisterer ikke lengre… og selv om ikke karakteren innehar blyanten til å skrive sidene, så vet han at han har et større «JEG» i ryggen som alltid tar vare på han og gir han den rette visdommen han trenger. Fra den forståelsen trenger ikke karakteren frykte hva som kommer på neste side, fordi den vet at den har alt den trenger for å takle det.
Når han ikke lenger ser seg selv som et offer… et sårbart blad som blir kastet hit og dit av bokstaven. Men forstår at opplevelsen… vår egen opplevelse, er vår unike opplevelse. Som skapes inni oss.. fordi vi har evnen til å skape hva som helst. Når han forstår det… forandres hans forhold til seg selv… og til livet og historien vil oppleves annerledes.

Livet går fra å være ramme alvor… tilbake til å være en lek… slik det en gang var.

Lille «jeg» ante ikke at jeg skulle skrive disse ordene…. før de var skrevet. Så hvor kom de fra???!… det meste av det vi sier.. kommer som perler på snor. Hvis vi ikke fokusere på å filtrere alt innom intellektet og ego. Da er storyen en helt annen. Men når vi er i flyt… så handler vi på det som kommer direkte fra store «JEG»… og det kjennes flott og magisk. Lille «jeg» kan komplisere, være redd, frykte, gruble og grube i det uendelige… og prøve å fikse på hva som er. Det glemmer å være… det går over til å prøve å være… noe annet enn det er. Tross alt, har ikke lille «jeg» noen kontroll på det som ER.