Da jeg stod ved kaffemaskina på jobben en dag og ventet på at koppen skulle fylle seg, kjente jeg en trang til å smile, synge og danse rundt litt. Så dukket spørsmålet opp i meg: «Hvorfor kjenner jeg meg plutselig så glad?» Svaret var enkelt: «Jeg vet ikke. Men det spiller ingen rolle – jeg trenger jo ikke ha en grunn for å være glad!» Midt i denne lille mentale gledes-dansen slo det meg at akkurat så enkelt er det!

Det er ingen «årsak» til våre følelser.

Det vil si, årsaken er ikke å finne der vi ubevisst søker: i situasjonen vi står oppi eller omgivelsene rundt oss.
Det finns likevel en logisk forklaring på at vi føler som vi gjør, og det er at vi ER TENKENDE VESENER med pluss/minus åtti tusen tanker som passerer gjennom hodet vår hver dag. De fleste av disse tankene er vi ikke bevisste, og derfor blir vi så lett blind for hvor følelsene egentlig kommer fra – fordi det ligger inngrodd samfunnsmisfortåelse å ville lete etter sammenhenger som ligger utenfor oss selv.

Det er der vi faller for illusjonen om at følelsene våre kommer TIL oss og ikke FRA oss.

Så mens sammenhengen vi leter etter tilsynelatende ser ut til å være direkte koblet mellom situasjon og følelser, er den virkelige sammenhengen koblingen mellom tanke og følelse.

Når vi våpner opp fra denne illusjonen i oss er det ikke lenger så viktig å finne en ytre årsak å henge følelsene våre på. Ikke er det særlig nyttig heller. Tendensen er at vi går oss bort i terrenget og henger opplevelsen på feil knagg. Så lenge vi tror at det må være en ytre årsak for at vi føler som vi føler vil vi uskyldig fortsette å lete etter forklaringen utenfor oss selv. Og det er nettopp gjennom denne letingen at problemer vokser foran øynene på oss, og vi klarer ikke å se at det er vi selv som skaper. Derfor faller vi for våre gode idéer om hvordan forsøke å endre den ytre verden… og DET… det kan vi faktisk ikke.

I fortellingen om Peter Pan er det glade tanker og tro på tøv som gjør det mulig for Wendy, Peter og John å fly. (Ja, og så bittelitt stjernedryss da, fra Tingeling – men det er jo bare en placeboeffekt i denne sammenhengen). Når frykt-tanker kommer inn og skyver glad-tankene bort, faller de til jorden og mister perspektiv.
Jeg synes dette er et godt bilde på hva som skjer i det menneskelige sinnet. Når vi er i frykt, usikkerhet, sinne, sorg, skuffelse og andre negative følelser og sinnsstemninger, mister vi perspektiv og ser ikke tydelig hvor vi er i vårt indre terreng. Vi begynner å lete etter hva vi kan gjøre og fikse på for å komme opp igjen, og ser ikke at det er vi selv som har plassert oss nede i dumpa ved å lytte og gi vår oppmerksomhet til eget psykologiske tankesurr.

Det fine er at vårt mentale immunforsvar er laget slik at når vi slutter å lytte og gir opp å prøve å gjøre noe som helst, vil vår mentale graderstokk automatisk justere seg oppover og vi vinner perspektiv: Vi ser ting klarere, og fra det nye perspektivet kommer glade tanker, ideer og gode løsninger. Fra dette perspektivet er det også lettere å gjenkjenne at følelsene faktisk kommer fra oss, og ikke til oss.

Hvis det virkelig var sånn, at vi forble ofre for negative opplevelser i fortid, eller det vi opplever som begrensende faktorer i nåtid – da skulle det ikke lenger være mulig å kjenne på glede når melankolien og de vonde følelsene slipper, om så bare for et lite øyeblikk.

Hvis det virkelig var sånn at våre såre og oppgitte følelser kommer fra partneren, sjefen, venninna, læreren eller foreldrene våre, ja da ville vi til enhver tid være et offer for hva menneskene rundt oss gjør og sier. Men hvordan kan det da ha seg at vi kan kjenne på nøyaktig de samme følelsene uten å være i nærheten av de samme menneskene, og uten å ha mottatt en eneste impuls utenfra? Jo, fordi følelsene kommer FRA oss og ikke TIL oss. Fordi tristheten oppstår gjennom triste tanker, smerten vekkes til live av tanker om det som er smertefullt.

Når tankene slipper og oppmerksomheten vår flyttes til noen annet, endres følelsen.

Automatisk og uten at vi behøver å gjøre noe for det. Det er håpefullt – og det viser at vi er utrustet til å tåle alle følelser og at alle mennesker har mental helse i seg som aldri blir borte!