Tenk hvis vi kunne visket ut alt som har skjedd av negativt i fortiden vår?
Tenk om vi kunne fjerne alle negative ladede tanker, og sette en strek over alt som heter bekymring, frykt, usikkerhet og utrygghet for alltid og bare være glad?
Tenk om vi aldri mer behøvde å ha en dårlig dag eller en negativ opplevelse?

Det er jo ikke mulig, tenker du kanskje? Nei, nettopp! Å forsøke å fjerne alle negative tanker, følelser og opplevelser ville være som å forsøke å fjerne tidevannet. Så hvorfor bry seg med å forsøke?

Som menneske har vi et uendelig antall tanker, som svinger fra det ytterste positive til det ytterste negative. Gjennom tankene får vi tilgang til hele registeret av følelser, og slik skape vi våre egne opplevelser… hos hvert enkelt menneske på jorden. Fra innsiden og ut. Hele tiden.

Problemet er ikke at vi har negative tanker og sinnsstemninger. Problemet er hvordan vi forholder oss til at vi har negative tanker og sinnstemninger. Når vi tror det ikke skal være sånn eller at noe er galt som må fikses. Ikke engang negative minner trenger å være et problem, fordi det vi har minner om er allerede passert og det eneste som er igjen er tankene vi har om minnene. Dette igjen, skaper følelser som kommer fra tankene. Når vi ser på barn så har vi større forståelse for at sinnstemninger svinger… men som voksne så tror vi at vi skal ha kontroll over dette. At det er naturlig å skulle kontrollere dette. De gangene vi da opplever å ikke ha kontroll så sliter vi. Og vi tror det da må være noe på utsiden som er «feil». Det er en misforståelse om hvordan systemet fungerer.

Vi samler på konsepter og merkelapper som vi tror definerer oss. Faktum er at er at de begrenser oss til å leve innenfor de definisjonene.

Potensialet i mennesket er uendelig og mye større enn en hvilken som helst begrensende TANKE.

Misforståelse om hva som egentlig skjer gjør at vi om og om igjen går i fellen for å gjøre negative tanker, følelser og sinnsstemninger til noe personlig og noe annet enn hva de er… nemlig TANKER. Helt uskyldig gjør vi dette, fordi systemet vårt gjør opplevelsene så virkelig for oss. Alt de er… er menneskelige psykologiske opplevelser, skapt fra tanker. Vi har altså et innebygd «psykologisk reality» game som gjør alt virkelig VIRKELIG for oss. Så virkelig at vi tror det er virkeligheten… men så er det bare vår egen realitet i øyeblikket.

Slik lever vi i hver våre separate realiteter (opplevelser) i hvert eneste øyeblikk.

Når vi ser hvor følelsene og opplevelsene egentlig kommer fra gir det ikke lenger mening i å forsøke å fikse noe der ute for å endre på noe som er inni oss, som oppstår igjennom oss. Når vi skjønner sammenhengen mellom tanke og følelse, så skjønner vi at det ikke er noe galt med oss. Vi har bare en menneskelig opplevelse. Den blir tatt hånd om av vårt mentale immunsystem, det er ikke noe vi trenger å gjøre med den annet enn å oppleve den. La den få passere igjennom uten å fikle med den. Uten at trenge å handle på alle «gode idéer» som dukker opp underveis når vi er i en lav sinnstemmning. Når vi forstår at systemet håndterer seg selv, gir det også mindre mening å høre på alle tankene våre.

En tanke er ikke fakta…

bare fordi du eller andre har tenkt den.