Skremmer du andre med sylskarpe klør?

Min bedre halvdel og jeg har innsett at faktisk; har vi ikke alltid vært så hyggelige som vi trodde, med de i omgangskretsen vår. Når venner kom med ulike utfordringer i livet, var vi gode på å kommentere hva som var galt i det DE gjorde. Hvor de burde gjort noe annerledes, endret noe, eller bare ikke gjort noe i det hele tatt. Vi var helt sjef på andres problemer!

Det kan også sies at vi har vært helt sjefhverandres problemer. Men det kom aldri noe godt ut av denne type samtaler, de endret ingenting.  Istedet skapte de større motstand. De skjedde med en god intensjon, men samtalene kom aldri fra et nøytralt sted. De kom fra et sted der vi visste best, vi satt med løsningen

En god venn beskrev det slik: «Det føltes som om dere prøvde rive meg opp med lange klør

Nylig var vår gode venn innom igjen og i løpet av kvelden kom samtalen inn på livets utfordringer, et tema vi hadde hatt mange ganger før. Men denne gangen skjedde samtalen fra et annerledes ståsted, den kom mer ut fra universelle prinsipper enn fra personlige meninger.

Vi snakket om HVA som står i veien for lykke. HVA som tar oss bort fra å være der vi ønsker, et sted vi kan takle livet på en bedre måte. Det ble snakket om hvordan vi kan misforstå livet, eller ønske om å ha kontrollen over det. Denne kvelden skjedde det en endring, ikke bare hos vår gode venn men også hos oss. Det skjedde gjennom en nøytral samtale om livet, om forståelsen vår – eller misforståelsen. Det ble en magisk kveld for oss alle.

Det er lett å mene at noe er galt, når livet ikke blir som vi ønsker. Der vi mislykkes med å få det som vi ville, vi feilet der vi skulle seiret, eller vi bare skulle gjort noe annerledes når vi ser det i etterkant.

Hvis vi har mange tanker om at noe ble feil, vil det fort dukke opp nye type tanker, nemlig spørsmål som «hva om…», «hvorfor skjedde…»

Vi kan se på slike spørsmål som det å ha to kaniner. De reproduserer seg fort til en hel flokk, og til en enda større flokk. Til slutt har du en hel horde av kaniner, – eller hodet fullt av spørsmål.
Dette er spørsmål det ikke finnes svar på. Det er et blindspor du ikke kommer ut av. For det er stadig nye spørsmål som dukker opp for å besvare de gamle. Stadig nye spørsmål det ikke finnes svar på, men vi tror at det eksisterer svar og leter febrilsk i egne tanker. Hodet blir fullt, og vi blir slitne av alle tankene.

Det vi sliter mest med,
er å se enkelheten i livet.

Ting skjer fordi at livet utviklet seg slik, det var sånn det ble. Basert på forutsetningene akkurat da, basert på det du kunne se som var tilgjengelig for deg akkurat da. Det var ingenting annet som kunne ha skjedd, hvis det var – ville det blitt annerledes.

Vi har ingen kontroll over livet. Det utfolder seg på den måten det skal med utspring i livskraften. Noen ganger er det vanskelig å akseptere, for vi vil at ting skal bli slik vi tenker oss det:

Jeg vil ha en kjæreste NÅ,
jeg vil ha bedre økonomi NÅ,
jeg vil ha unger NÅ,
jeg vil ha ungene ut av huset NÅ.
Jeg har ikke fortjent det jeg er i akkurat NÅ.

Mange ting kan tilsynelatende se ut til å være feil bare fordi vi ønsket noe annerledes.
Men livet er ikke opp til oss.

Vi bestemmer ikke når vi skal bli født – vi bestemmer heller ikke når vi skal dø. I mellom de to hendelsene har vi heller ingen reell kontroll på det som skjer i livet. Livet utfolder seg til enhver tid slik det skal, der tilfeldigheter alltid vil være en del av spillet. Et spill vi aldri vil kunne styre, vi kan bare lære oss spillereglene, skjønne hvordan det fungerer, og spille med så godt vi kan.

Vi gjør alltid vårt beste, noe bedre er umulig, men vi liker å tro at det skal være mulig.

Det finnes mange måter kan vi legge til rette for gode resultater, vi kan legge til rette for at gode ting skal skje. Men til syvende og sist er det ikke opp til oss om det blir sånn. Vi kan ikke endre det vi er midt oppe i når vi ER DER, men vi kan endre opplevelsen av det gjennom en bedre forståelse. På den måten blir vanskelige perioder i livet lettere, selv om ingenting rundt oss har endret seg. Vi kan også bli bedre ressurspersoner for andre mennesker, hvis vi selv har en bedre forståelse for livet. Hvis vi kan se det fra et nøytralt ståsted, et sted vi kan ha gode samtaler ut fra.

Filosofen Sydney Banks sa en gang: 

«Du kan ikke gi noe du ikke har. Hvis du har 10 kroner i lomma er det alt du kan gi bort.»

Uansett hva du har, kan det være verdifullt for noen. Del hvis du føler for det. Med ydmyk hilsen til livet,
Hanne & Tor