Visste du at du aldri kan stå helt rolig? Det er fysisk umulig.
Hvis tyngdekraftsenteret ditt blir målt på en digital trykkplate, vil du se at du hele tiden beveger deg ørlite alle veier. Tyngdekraften vil dra deg ut av balanse, og hjernen korrigerer med korrekte muskelspenninger som får deg tilbake i senter.
Nå lurer du kanskje på hva dette har med nuet å gjøre. For jeg har tenkt å skrive litt om dette mystiske magiske stedet som kalles for nuet.

Stedet som mange søker etter for å finne ro, mental balanse og avspenning. Et sted der du ikke er i fortiden din, og heller ikke i fremtiden. Du er bare tilstede her og nå, tilsynelatende.

Eneste problemet med dette stedet er at det ikke eksisterer. Det er en illusjon eller metafor for å være et annet sted enn der du er følelsesmessig. Et annet sted du ønsker å være, som skal være enklere å forholde seg til.

Du kan like lite være i nuet som du klarer å stå helt rolig, eller like mye som du velger å se det den veien. Sannheten er at du er alltid i nuet, hvor skulle du ellers være? Hvis du skulle lykkes med å finne nuet, vil du være ute av det før du har tenkt tanken om at du er der.

Det er hele tiden et nytt «nu», hvert mikrosekund av dagen. Du er alltid i det, og kan bruke det på ulike måter.

Opplevelsen av å ikke være tilstede der du er, kan være noe helt annet. Den oppleves som reell, når tankene våre tar oss med på ville flukter både til fortid og fremtid. Men det endrer ikke prinsippet om at du alltid er tilstede der du er.

I følge myten så kan du besøke nuet via ulike teknikker som du gjør. Disse teknikkene skal redusere tankestøyen, få deg tilbake fra fortiden din, og ikke føre deg inn i fremtiden ennå. Det høres fornuftig ut som konsept, for det er hva vi ønsker. Men hva om det er en enklere vei, en vei der det ikke er noe å gjøre, en vei som alltid er der. Tilgjengelig om vi bare ser den.

Vi kan aldri stoppe tankeflyten vår, det er en konstant prosess der tanker setter i gang ulike typer følelser. Noen liker vi godt og setter pris på, andre vil vi helst unngå, de er ikke gode å ha. Vi tillegger dem ulike typer mening. Med andre ord gir vi tankeflyten «form og farge» som oversettes til følelser og opplevelser.

Problemene våre oppstår gjerne når vi tar de uønskede, negative eller slitsomme tankene seriøse, når vi tror at det vi tenker er helt sant. Når tankene blir viktige for oss. Det kan oppleves slitsomt, men det er et selvkonstruert problem, ikke et reelt. I det vi ser sannheten i dette… vil ikke problemet være like alvorlig for oss lengre. Vi vil forholde oss til følelsene våre på en annen måte. Fordi vi forstår at det jeg «tror jeg ser» i øyeblikket… faktisk ikke er reelt. Og hvis jeg avventer til neste øyeblikk… så vil jeg automatisk bli sugd inn i det øyeblikkets tankeflyt.

Jeg kan ha full avspenning selv med tanker i fortid og framtid, de kan svirre rundt der uten å gjøre så mye vesen ut av seg. Neste sekund er de borte, og jeg har fokus på noe annet.

Det neste nuet står alltid rett rundt hjørne, vi behøver ikke gjøre noe for å havne der.
Du er ALLTID der du skal være!