«Å sove på det» har fått en helt ny mening for meg. Så nå går jeg rundt og sover på det flere ganger om dagen. På natta derimot lar jeg det stå til: Drømmer i vei som bare det og lar tankene danse i sitt eget kaos – vel vitende om at drømmen ikke er mer virkelig enn de 10-talls tusen tankene som strømmer gjennom hodet i våken tilstand. Det ironiske er at de fleste av oss går rundt og tror at de tankene vi har i våken tilstand er mer virkelige enn de vi har i drømmen, og så leter vi etter forklaringer i omgivelsene rundt oss for hvorfor vi føler som vi gjør. Men hvem vil skylde på været, jobben, økonomien, partneren eller barna når de har en dårlig drøm?

Helt uskyldig, tror vi at vårt eget dårlige humør, stress, sinne, frustrasjon, bekymringer, irritasjon og ubekvemhet har å gjøre med omgivelser utenfor oss selv. Og så går vi i gang med å «gjøre» og forsøke å endre på oss selv, omgivelsene og andre mennesker rundt oss i anstrengelsen etter å føle oss bedre, gladere, lettere, lykkeligere. Men det blir som å forsøke å endre drømmene mens vi sover. Når vi stedet lager plass for helt naturlige humørsvingninger og «sover på dem» – det vil si lar dem være uten å gi vår oppmerksomhet til dem – blir det som å våkne av drømmen og innse at det var ikke virkelig allikevel.

Den vanlige misoppfatningen er at vi tror at vi føler omgivelsenes påvirkning på oss, mens i virkeligheten er det bare våre egne tanker vi føler.

Dette gir oss ikke bare en enorm frihet til å være skaperen i vårt eget liv, men det gjør også at vi har et fantastisk verktøy for å måle kvaliteten på våre egne tanker idet følelsene våre blir et barometer som viser oss hva som foregår på innsiden i oss.

Følgelig kan vi ved å registrere hvor på følelsesskalaen vi befinner oss, vite om vi skal ta tankene våre alvorlig eller ikke. Lave følelser tilsier at vi har beveget oss bort fra vår medfødte visdom og klarsyn, og følgelig vil det å følge de innskytelsene som kommer til oss i denne tilstanden være som å ta imot og følge dårlige råd. Lette, gode følelser derimot, forteller oss at vi er på et godt sted i oss selv og at vi har et klarere blikk inn i oss selv og på situasjonen vi befinner oss i. Vi er i stand til å gi oss selv gode råd med utgangspunkt i visdommen vår.

Når vi også ser hvor uskyldig dette skjer, og tar inn at det skjer på samme, uskyldige måte for alle mennesker, står vi rustet til å møte egne og andres humørsvingninger med medfølelse og forståelse uten å ta det personlig.

«We become grateful for our highs and graceful with our lows». – George Pransky

Sov på det ?