Når jeg leste tittelen på dette innlegget i forbindelse med et radio show på nettet, ble jeg sittende å reflektere litt over mitt eget liv. Jeg begynte å se på hvor i livet mitt jeg har outsours’a min livsglede til noe utenfor meg selv. Dvs. at x må være på plass for at jeg skal ha det bra i livet. I god tro om at det var slik det fungerte.

For meg så har det vært ting som å få førerkort, ha bil, det å ha en bra jobb, penger til å kunne reise på ferie, egen leilighet, være frisk, en følelse av å kunne gjøre hva jeg vil, være tynnere enn jeg var, ha en kjæreste, bli likt av mine venner, en familie som forstår meg og det er mange ting jeg ikke en gang er klar over at er betingelser jeg har satt for at jeg skal ha det bra.

Alle våre betingelser blir et barometer for vår livsglede, og de fyller livet med en del bekymringer og redsler.

For noen måneder siden, fulgte jeg min mor på sykehuset til en legetime. Mens vi satt og ventet, kom en dame kjørende med en mann i rullestol. Kroppen hans var i en posisjon som viste at den var deformert, jeg er usikker på om han var lam, men det var tydelig at han ikke var i stand til å kunne gå selv. I det jeg så de komme mot meg, i det øyeblikket så bare viste jeg med hele mitt hjerte at han var fundamentalt helt ok uavhengig av hans situasjon. Det var noe i meg som gjenkjente at vi mennesker i essens er helt ok og denne essensen berøres ikke av våre omstendigheter eller livssituasjon. Å SE dette så klart hadde en enorm påvirkning på meg og jeg gjenkjente ett fredelige indre rom i meg selv.

Å gjenkjenne dette indre rom i meg selv, har gitt et enormt skifte i hvordan jeg lever mitt liv i dag. Det er mye tanker om at x må være på plass som bare har forduftet av seg selv, for det gir ikke mening lenger. Min erfaring med at sinnet har roet seg ned betraktelig, er at mitt liv er mye mer preget av glede, letthet, enkelhet og nysgjerrighet en tidligere. Jeg tar meg selv (min identitet) og mine vanedannende tanker mindre seriøst, og livet føles som en lek til tider.

Det er en enorm frihet i å tilnærme seg livet uten tanke om at det vi gjør kan ødelegge for vår livsglede.

Tanker som at kan livet være så enkelt og oppleves så fundamentalt ok uansett hva har streifet meg flere ganger? Det er uunngåelig å ikke gå gjennom tider i livet hvor ting kan virke vanskelig og skremmende, men allikevel kan vi med en viten og med en sikkerhet vite at vi er helt ok – WOW!
Denne realiseringen har på en måte endret livets regler totalt for meg, eller mer korrekt sagt, slettet mange av de reglene jeg hadde og trodde var virkelige for at jeg skulle ha det bra. Alle mennesker har muligheten til å gjenkjenne dette i seg selv, når vi blir pekt i retningen av vår sanne natur.

Jeg har hatt flere realiseringer og innsikter inn i at dette alltid tilstedeværende indre rommet er en del av min sanne natur. Observatøren til min opplevelse av livet og hvordan det spiller seg ut til enhver tid. Med forståelse for prinsippene og min sanne natur, så er hver opplevelse kun en mulighet ut av et uendelig potensial av opplevelser. Om jeg ikke liker hva jeg opplever, vent og systemet gjør jobben sin og jeg blir servet en ny. Men uansett hva jeg opplever, så er jeg HELT OK <3