Teknikken diagnostikk brukes innen mange ulike fagfelt. Hovedfokus her er innen helseverden. Fordi det grøsser inni meg når jeg observerer at noen tror at det å ha en diagnose betyr noe mer enn hva det egentlig er. Eller noen som identifisere seg selv med sin diagnose eller dømmer andre pga av deres diagnose. Hva vi legger i vår forståelse av en «diagnose» er så utrolig forskjellig fra person til person. Samtidig kan vi tydelig se at det har oppstått en allment kjent misforståelse om at hva det å ha en diagnose betyr.
«Jeg har diagnosen X derfor ……….«.
- … er jeg begrenset for hva jeg kan gjøre
- … kan jeg ikke være glad
- … kommer jeg til å alltid ha det vondt
- … kan jeg ikke gjøre det andre kan
- … sliter jeg med a, b og c
- … har jeg ikke…
Jeg ønsker å stryke det som kommer ETTER X i den setningen, fordi det hører ikke sammen med diagnosen. Det som kommer etter X er begrensninger vi selv setter… ubevisst. Vi tror det er diagnosen som gjør det. Dette er ikke noe annet enn en uskyldig misforståelse.
Hva bruker en lege egentlig en diagnose til? Hvorfor trenger vi noe som heter diagnose? I min enkle forståelse så er det for å kunne snakke «samme språk» og en måte å kategorisere kjente problemstillinger på. For meg er diagnoser noe som er funnet på… for å kommunisere enklere og effektivisere arbeidet. Det er en fin teknikk å bruke og har mange fordeler.
Det å ha diagnostikk som et verktøy…
Jeg vil sammenligne det med: det samme som å kunne ha et felles språk kontra å skulle kommunisere uten språk.
Der hvor jeg ser at en diagnose har fått en feil betydning er at den kan si noe om hvordan jeg er, hvem jeg er eller min personlighet. Dette gjelder spesielt diagnoser fra psykiatrien men også mange andre.
Jo… en diagnose består av et sett med kjennetegn… eller symptomer. Det er for at man skal kunne bruke diagnoser for å kategorisere noe. Men hvis vi tar en titt på detaljene om hvordan ulike mennesker opplever f.eks en forkjølelse eller beinbrudd.. så vil du finne mange forskjeller… kanskje til og med flere forskjeller enn likheter, hvis du virkelig ser etter.
Det samme gjelder for diagnosene kreft, ADHD, depresjon eller laktoseallergi. Ja.. det er likheter mellom de som har fått samme diagnose… men også mange forskjeller. Det er ikke slik at alle opplever de samme symptomene, mange opplever også de samme symptomene forskjellig.
Hvis symptomer for depresjon f.eks kan være langvarig nedstemthet og negative holdninger til livet. Så er det ikke nødvendigvis sånn at en person med diagnosen depresjon faktisk opplever det slik HELE TIDEN, eller på ALLE OMRÅDER i livet. Selv her så er det mange ulike måter å oppleve diagnosen depresjon på. Forskjellene er store hvis du virkelig ser etter…
Symptomer kan oppleves forskjellig… og noen ganger kan de også være fraværende.
Jeg har undersøkt litt opprinnelsen til ordet diagnose. I følge ordbøker stammer ordet opprinnelig fra gresk og ble først tatt i bruk i 1680. Meningen av det greske ordet er «to discern, distinguish».
Store norske leksikon beskriver det slik:
«Diagnose, navn på sykdommer (tilstander) med felles kjennetegn. Noen diagnoser viser til tilstander med samme årsak, f.eks. er tuberkulose navnet på alle sykdommer forårsaket av tuberkelbakterien. Andre diagnoser viser til de kroppslige forandringene sykdommen medfører; hjertekrampe er plager som skyldes innsnevring av hjertets kransarterier. Atter andre diagnoser er en ren beskrivelse av pasientens plager slik som lumbago (smerter i korsryggen), kefalalgi (hodepine) og fibromyalgi (kroniske utbredte muskelsmerter). Korrekt diagnose er en forutsetning for adekvat behandling og for vurdering av sykdommens prognose.
I allmennpraksis og på sykehus finnes ulike diagnosesystemer (henholdsvis ICPC og ICD-10) som brukes for å gi pasienter en mest mulig presis diagnose. En viktig del av systemet som brukes i allmennpraksis er de rene symptomdiagnoser. Disse beskriver pasientens symptomer (f.eks. lumbago), selv om legen ikke kan påvise objektive tegn til sykdom.»
Personlig synes jeg den britisk ordboken Dictionary.com beskriver det tydeligere (fritt oversatt til norsk):
- -identifiseringen av sykdommer ved undersøkelse av symptomer og sykdomstegn og ved hjelp av andre utredelser.
- -en oppfatning eller konklusjon basert på identifiseringen
- -grundig analyse av fakta eller problemer for å oppnå forståelse og hjelp til videre planlegging
- -en oppfatning eller konklusjon tatt i etterkant av en slik analyse
Dersom en diagnose definerer hvem vi er…
hvem var vi da før diagnose ble oppfunnet??!
I definisjonen står altså ingenting om begrensninger en diagnose skulle gi en person. Eller at den beskriver hvordan personen er. Diagnosen er en fellesbetegnelse for symptomer.
Hva skal så til for å gi en diagnose? I min enkle forståelse så er det en kognitiv prosess. Igjen, enkelt forklart: en leges- eller spesialist sin objektive oppfatning i øyeblikket basert på informasjon fremskaffet. Men er den alltid riktig? Det finnes utallige eksempler på feildiagnosering… så på ingen måte er en diagnose noe definitivt eller absolutt. Derfor tenker jeg at det er en spesialist sin objektive vurdering i et forsøk på effektivisere løsning av et mulig problem. I veldig mange tilfeller så gjør en diagnose nettopp dette, altså effektiviserer måten å finne løsning på. Kunnskapsdeling på tvers av fag, land og andre grenser er nettopp noe av det som gjør at vi stadig lærer og blir bedre. Hadde ikke legen, som først fant ut at vi ikke bør håndtere døde mennesker og fødsler med samme utstyr, delt sin kunnskap så hadde vi fremdeles hatt høy dødlighet blant nyfødte. Diagnostikk er et viktig og verdifullt verktøy som har oppstått fordi vi mennesker er i stadig endring og fordi vi har evnen til å lære.
En diagnose beskriver ikke hvem du er eller hvordan du er. Det kommer fra deg!
En diagnose beskriver ikke dine begrensninger. De kommer fra deg!
På et eller annet tidspunkt fikk diagnoser en utvidet betydning blant mennesker. Når jeg f.eks ser innlegg fra en blind person som har holdt på i månedsvis med å søke jobb men opplever å ikke bli vurdert som mulig arbeidstaker fordi han er blind. Eller ser video av en person med ADHD diagnose som beskriver at han opplever at folk tror han er dum og udugelig fordi han har ADHD. Dette er ikke hva en diagnose er…
Se bare på reality serien «Ingen grenser» som handlet om folk med funksjonshemminger som klarte det «ingen skulle tru at nokon» som de kunne klare. Hadde de latt seg hindre av hva som kommer etter X og definert seg selv med DERFOR ER…. Hadde de aldri nådd toppen!!
Så hva er egentlig en «diagnose«?
Et navn, en beskrivelse, et ord… det er et verktøy… oppstått fra evolusjonen,
ikke noe mer. PUNKTUM!
Er du en av dem som har definert deg selv pga av en diagnose… se om du klarer å se igjennom illusjonen om at det er diagnosen som er opphavet til din definisjon. Hvor kommer egentlig din definisjon fra?
Se på alle unntakene som finnes rundt oss hele tiden som påpeker det motsatte. F.eks: Se på den «lille» basketballspilleren i USA nå som ser ut til å bli tidenes beste basketballspiller… mot alle odds fordi han er liten. Se på videoer av alle barna som gjør de utroligste ting… som man ikke trodde var mulig.
Vi omtaler ofte sånne «tilfeller» som at de «trosser grensene»… mens det egentlig gjelder å se at de «grensene»… er bare funnet på… og eksisterer ikke!
Du er hva du definerer du er!
Hvilke diagnoser du har… spiller ingen rolle.
Hør forfatteren lese innlegget: