I all enkelhet kan vi si at alle mennesker skaper sin opplevelse fra sitt ubegrensede potensial. Vi opplever det igjennom tanker og følelser. Det er enkelt og greit, og kjennes lett ut.
Helt til vi har skapt et problem. Da virker ikke dette å være sant lengre. Da er det bare tanker og følelser som er sant… for oss. I tanker og følelser fortsetter vi å bygge lag på lag oppå det problemet vi allerede har skapt. I stedet for å se tilbake på skapelsen, så har vi rotet oss vekk i illusjonen som har blitt skapt og følger haren ned harehullet… slik Alice i Wonderland gjorde.

Et enkelt hverdagseksempel fra mitt liv.
Mine fantastiske naboer hjelper meg med å passe kattene mine. Vi bor nesten vegg i vegg og jeg vet at de alltid passer på når jeg er borte. Jeg hjelper oss dem med mine IT kunnskaper, ta inn posten eller vanner blomstene. Hver gang naboen ringer og jeg ikke er hjemme… så får jeg tanker om at «Har det skjedd noe med kattene? Er en av kattene dø?» Disse tankene kommer raskere enn lyshetshasighet og i øyeblikket så kjennes de 100% ekte ut, som om de var sanne. Og jeg kan kjenne på frykten det skaper i meg… følelsene. Alt dette skjer før jeg i det hele tatt har rukket å svare telefonen. Fra øyeblikket jeg kikker på telefonen og ser hvem det er til jeg drar fingeren over skjermen så har dette rukket å skje.
Jeg sier spent «Hallo?»… og venter, i det som kjennes ut som en evighet, på hva det er de vil fortelle meg. Alt dette.. på kanskje 30 sekunder… før jeg innser at det de ville var å få litt hjelp med PC’n. Da kommer tankene om at «Ahh.. takk og lov. Det var ikke noe som hadde skjedd med kattene. Så tullete av meg.» og dermed så skapes en ny følelse fra disse tankene. Følelse av lettelse og indre ro igjen.

Fasinerende hvordan dette er «systemet» er tilstedet i alle opplevelser vi har. Uavhengig hvor bevisst vi er at det er der eller ikke. Mange av oss tror at vi styres av følelsene våre og at våre tanker er hvem vi er. Den gode nyhetene at dette er ikke sant… de er bare «deler» av oss… men ikke hvem vi er.

Så her er jeg… glad og fornøyd igjen. Helt lykkelig uvitende om kattene mine faktisk har det bra. Men bare fordi jeg ikke lenger har tanker om at noe galt har skjedd dem… så er jeg ikke bekymret for dem lengre.
De tanker og følelser som blir skapt fra vårt uendelige potensial… er opplevelsen jeg lever i, helt til neste skapelse. Hvis jeg tar et skritt tilbake og observerer hva det er som egentlig skjer… kan jeg «se» at alt er bare skapt, bare funnet på, bare illusjoner.

Følelsene mine skapes utifra hvilke tanker jeg tror på i øyeblikket. Og tankene kommer fra det uendelige potensiale som ligger i sinnet vårt. Uendelige fordi hvert øyeblikk er en ny mulighet til en uendelig ny skapelse.
Skapelsen er nøytral… den har ingen følelse eller tanker… det legges på etterpå.

«Formen» skapelsen tar… er hva vi opplever.

Opplevelsen kommer og går… og vi får en ny opplevelse. Det er dette som er livet. Det er ikke «JEG» som i mitt intellekt som skaper dette. Det er ikke «JEG» som i min livserfaring eller min personlige historie som skaper dette. Det er «JEG» som i mitt uendelig potensial som skaper dette… og «JEG» erfarer det igjennom sansene mine.

Når jeg ikke lenger henger meg opp i innholdet av opplevelsene mine men heller ser mot systemet som skaper det. Vil det gi meg alle svar jeg vil trenge.