Jeg har i flere år hjulpet mennesker med kostholdsveiledning. Veldig mange av dem har fått fine resultater på vekt og helse etter en endring. Fra en annen gruppe har jeg fått høre at «jeg fikset ikke dette, jeg bare ga opp!»
Da har jeg tenkt, «fikset ikke hva? Det er jo så enkelt??»

Etter hvert har jeg blitt mer og mer opptatt av hva som gjør forskjellen på opplevelsen så stor, blant de som finner det lett og de som bare gir opp.
Selv tilhører jeg den første gruppen når det gjelder kosthold. Jeg la om mitt eget kosthold uten motivasjon, viljestyrke eller tanker om hvor vanskelig det skulle være. Det var ENKELT! Jeg hadde bare lyst! Jeg kan beskrive det slik:

Endring kan være som en transportetappe fra A til B. Underveis gjør du noen handlinger og du ender opp glad og fornøyd i andre enden.

Hvis vi ser mer metaforisk på det:
Jeg åpner døra og ser et strålende solskinn utenfor. Jeg skal gå tur i finværet og jeg gleder meg. Når jeg kommer fram har jeg hatt en fin tur og kost meg. Det gjør jeg gjerne igjen!

Eller…
Du åpner døra, utenfor ser du en hinderløype. Det er en løype med hinder du må krype under, klatre over, gå rundt, balansere og hoppe over. Løypa ser uoverkommelig ut. I tillegg så regner det. Du ser ut og tenker, nei ikke i dag. Kanskje en annen dag.

Om vi går veien, fra A til B, handler om hva vi ser når vi åpner døra. Er det noe vi har lyst til, eller vil vi heller gjøre noe annet?
Som du kanskje har gjettet snakker vi her om tankene våre. Her skaper vi vår egen «hinderløype», en illusjon (eller hallusinasjon) på det vi tror finnes der ute. Illusjonen oppleves som ekte og uoverkommelig.

Nå skal det sies at noen liker hinderløyper. De liker utfordringen, mestringsfølelsen det kan gi og den gode følelsen etter gjennomføring. Er ikke lysten på topp bruker de viljestyrke og motivasjon til likevel og tvinge seg gjennom.

Tidvis fungerer det greit, det kan til og med være gøy.

Ulempen med viljestyrke og motivasjon er at de har begrenset levetid. De kan bli brukt opp, og vi faller tilbake der vi var. Vi gir opp, eller mangler tid, eller mulighet til å ta hinderløypen hver dag. Så hva gjør du da?

Det er da vi har nytte av å se på hvordan vi skaper opplevelsen av livet. Hvordan tankene våre skaper en opplevelse vi tror 100% på, uansett hva det er.

Men vi ser ikke hva det egentlig er, en egenskapt illusjon basert på tanken i nuet. Vi må gjerne ha tanken der, men vi trenger ikke å ta den så seriøst.

Det kan se ut som om livet noen ganger setter opp en hinderløype for oss der ute. Men den er egentlig på innsiden av hodet vårt. Vi kan likevel gå en fin tur i solskinnet, gjøre det vi skal gjøre, være i en flyt der ting bare skjer og blir gjort. Uten motivasjon, pisk og viljestyrke.

Livet kan i sannhet være enklere, endringsprosesser også.
Det handler om hva vi ser når vi åpner «døra». Livet har alltid vært enkelt i sin kompleksitet. Vi trenger ikke legge ekstra lag på det.

Det holder med å være, trives og gjøre.

Yours in health and spirit.
Tor