Vi er nok alle enige om at å ha et positivt syn og attitude til livet kan være med på at livet til tider kan oppleves enklere og mer behagelig. Og det er vel også derfor det finnes så mye teknikker og strategier i selv-hjelpsindustrien. Det blir viktig for oss å prøve å oppnå et så bra mentalt velbehag som mulig. Tenk positivt, se livets lyse sider, finn din passion, vær takknemlig for alt du har etc. Og det er ikke så rart, da vi alle søker etter en følelse av velbehag i livet, meg selv inkludert.

Men hva om det vi søker allerede er i oss? Jeg er sikker på at du har opplevd å leke med ditt barn/barnebarn, eller mens du kjører bil eller kanskje er ute og går en tur, har falt inn i en følelse av velbehag? Livet bare føles helt «OK» uten at noe i livet ditt har endret seg. Hvor tror du dette kommer fra?

Når vår psykologiske «gjøren» for å oppnå velbehag stopper, har jeg selv fått erfare å falle inn i denne helt naturlige sværen av velbehag og «okayness» og det er jeg sikker på at du også har. Når våre tanker stilner, føler vi oss mer i harmoni med vår sanne natur.

Det er ingenting å gjøre for å komme dit, da den allerede er her, vi kan bare tenke oss vekk fra den.

Så hva menes med medfødt velbehag? Jo, selv i våre værste øyeblikk, så kan vi ikke falle ut av vår sanne natur som er denne essensen av velbehag. All tankestøyen som skaper vår realitet i øyeblikket, kommer også fra og er omgitt av denne essensen som alltid er tilstede, som et sikkerhetsnett. Jeg kan se tilbake på livet mitt, og i perioder hvor livet har vært tøft, så hadde jeg noen ganger en fornemmelsen av at alt er ok, selv hvor galt det så ut i øyeblikket. Vi kan ikke komme unna dette, da dette er vår sanne natur.

Denne forståelsen peker oss i retningen av at det vi søker allerede er på plass i oss, så vår søken kan stoppe! Og jo mer vi ser i denne retningen, hjelper det oss til å kunne gå igjennom forskjellige utfordringer i livet på en mer «soft» måte. Har du hatt en fornemmelse av dette i ditt liv?