Grunnen til at det virker som vi blir påvirket av omgivelsene er fordi vi blir påvirket av reglene vi har skapt gjennom våre tanker OM omgivelsene. Det går så fort at vi «legger skylden på» det som skjer rundt oss. Det er aldri omgivelsene som påvirker oss. Sorry… vil du kanskje at jeg skal si, fordi vi er veldig glade i å skylde på omgivelsene våre for hvordan vi føler oss. Men her må du tenke større… dette er en veldig god nyhet, faktisk.

Omgivelsene skjer, så har vi personlige meninger (tanker) rundt det som hender.

På denne måten virker det som om vi blir påvirket. Om vi synes noen andre personer «gjør oss» forbannet, lei oss, glade eller forelsket, så er det våre regler (tanker) rundt det som skjer som skaper følelsen. Det er ikke den andre personen! De menneskene vi kjenner best kan det virke som påvirker oss «mest», men om vi hadde hatt andre mennesker rundt oss, så hadde det virket som det var de. Det handler kun om oss selv, våre tanker, regler og følelser i øyeblikket.

Jeg elsker å gå på café og drikke kaffe. Jeg sprudler til når jeg får en kaffe jeg liker skikkelig godt, på et sted som passer meg perfekt. Det handler ikke om stedet, kaffen eller de som serverer. Det handler om hvilke regler jeg har rundt det som skjer.
Når vi hører mennesker klage eller kjefte eller bli forbannet på noe som skjer i livene deres, så forteller de kun om sine regler rundt det som skjer dem, og hvilke tankesett de har. Det handler ikke om resten av verden. Det handler om deres indre verden.

I en verden hvor folk tror de sårer hverandre, så lever de bare med misforståelsen om at vi kan bli påvirket av omgivelsene, når sannheten er at vi kun blir påvirket av våre egne tanker.

Jeg sier ikke at vi med denne kunnskapen ikke kan bli såret, lei oss eller forbannet, men vi blir det ut i fra de reglene vi allerede har satt opp og tror på. Vi blir det ut i fra en forventning vi har som ikke blir innfridd.

I teorien blir vi forbannet på våre egne tanker om hvordan ting skal eller ikke skal være. Vi «sitter fast» i våre egne regler.

Det er også med denne kunnskapen umulig å ta ting andre sier eller gjør personlig. Uansett hvor irriterende det høres ut, og hvor vanskelig det til tider kan være. Det andre sier og gjør handler aldri om oss. Det handler kun om dem og deres forhold til egne tanker, regler og følelser.

Det er akkurat som menneskene rundt oss til enhver tid bekrefter eller avkrefter det vi tror på, som viser seg i følelser vi får. Følelsene våre er på et vis våre guider, og menneskene rundt oss er våre omgivelser som gjenspeiler den vi er i øyeblikket. Med ny forståelse «blir vi en annen.» Hvem vi er blir uvesentlig, fordi vi hele tiden endrer oss. Folk ønsker å finne seg selv, uten at de vet at det ikke er noe å finne.

Jeg tror livet i stor grad handler om å «bli kjent med» oss selv. Omgivelsene og menneskene rundt oss gir oss muligheten til det gjennom å kjenne på følelser, og gi slipp på tankene og reglene våre. På denne måten gir vi rom for visdommen bak tankene.

Thank you people, som gir meg muligheten til å bli kjent med meg selv.

With Love <3, Anita!