Før jeg visste dette, så trodde jeg at jeg ikke var bra nok. Jeg følte ikke at jeg strakk til, jeg passet ikke inn i systemet. Jeg trodde det var noe galt med meg, og det tok ingen ende med dårlige følelser. Livet mitt var en berg og dalbane av emotions som slo inn fra alle kanter, og de kom helt uten forvarsel og ikke et snev av ømhet. Verden var hard, og jeg stod i mot så godt jeg kunne. Jeg ble utslitt. Jeg levde i en verden som testet meg. Var dette virkelig det livet jeg skulle leve for resten av livet, tenkte jeg med utslitte tanker…

Da jeg skjønte at det er jeg som ser min virkelighet ut i fra mine tanker, at alt som skjer rundt meg er nøytralt inntil jeg legger en mening til det, så endret ting seg ganske dramatisk.

Tilsynelatende var alt som før. Jeg så ut som jeg alltid hadde gjort, men alt var annerledes. Jeg forsto at det ikke er omgivelsene som påvirker meg, MEN mitt humør som går opp og ned. Jeg ser verden ut i fra mine tanker på både gode og dårlige dager, men det har ikke noe med dagene å gjøre. Det har ALT med min tolkning av verden å gjøre. Det er så lett å skylde på verden. DET ER IKKE VERDEN SIN SKYLD. Det ingen sin skyld. Høyst sansynlig, så har DU gått deg bort i tankene dine, muligens begynt å tro på de, tro på det du tror andre tenker og lever med et sett regler som ikke støtter oppom den du er og det livet du ønsker å leve. (Snakker ut i fra egne erfaringer.) La meg komme med et eksempel:

I fjor sommer bestilte jeg en tur til Alpene. Jeg elsker fjellet, og selv med litt dårlig samvittighet for kontoen min og mitt fremtidige hjem, så tok jeg et innhugg, og forsvarte det med alle de gode opplevelsene jeg ville få i fjellheimen og hvor godt dette ville gjøre meg. Jeg var overentusiastisk, og med stor iver fortalte jeg den gledelige nyheten til min kjære mamma. Det første hun møter meg med er spørsmålet: ”Har du penger til det da?”. AAUUUUUUU, den svei. Var det vits i å si det, tenkte jeg. Så dårlig gjort at du ikke UNNER meg å ha det bra. Hva for en mamma er det? Skuffet over responsen, og med et blodig knivstikk i hjertet gikk jeg fra stedet jeg mistet både entusiasmen og begeistringen.

Jeg skyldte fullt og helt på mamma. Det var skikkelig dårlig gjort. INNTIL DET GIKK OPP FOR MEG… Dette hadde faktisk ikke skjedd om jeg hadde følt at jeg hadde råd til å dra på ferie. Hmmmmm… Hva betyr egentlig det? Betyr det at dette ikke har noe med mamma å gjøre, men ALT å gjøre med at jeg tror på mine egne tanker, og oppfører meg ut i fra det? SHIT! Har jeg gått og trodd på tankene mine hele livet? Og skyldt på andre for at jeg føler meg dårlig? Og når noen tilfeldigvis kommer med et helt nøytralt spørsmål eller en påstand, så overreagerer jeg? Helt nøytralt var det vel ikke for mamma, for hun spurte jo i beste mening, har jeg skjønt i ettertid. Men spørsmålet i seg selv er HELT NØYTRALT, inntil jeg bestemmer hva det skal bety. OG SÅNN ER DET MED RESTEN AV VERDEN OGSÅ.
Tidligere hadde det vært påfallende at jeg noen ganger taklet hverdagen ganske bra, og andre ganger var det helt HEIBABERIBA, men allikevel fortsatte jeg å skylde på omgivelsene for mine følelsesmessige svingninger. ”Tenk at noen kan si noe sånt til meg, anklage meg for at jeg ikke har oversikt over økonomien min. Det får meg til å føle meg så elendig”.

DU TRENGER IKKE TA DET PERSONLIG.
DET HAR IKKE NOE MED DEG Å GJØRE.

Har jeg gått rundt å vært sur på andre mennesker gjennom hele livet, så har det ikke noe med de å gjøre. DAMN! Alle gjør så godt de kan med den kunnskapen og de ressursene de har.

The inside-out revolution. En ny tid starter

Verdens BESTE nyhet er at du IKKE har kontroll over dine egne tanker, så ikke prøv å kontrollere de, men det DU KAN VELGE er hva du ønsker å spinne videre på, og hva du ønsker å tro på. Gi F*** i å prøve å tenke på hva andre tror om deg. Du ANER ikke, og det har ikke noe med deg å gjøre. Det er utrolig slitsomt, det har utelukkende med de, deres verden og deres humør å gjøre. Alt er nøytralt inntil du bestemmer hva det skal bety, på en god eller dårlig dag.

Verdens STØRSTE misforståelse er at VI TROR vi blir påvirket av ytre omstendigheter, og ikke ser livet gjennom vår tolkning av verden fra øyeblikk til øyeblikk. Ikke prøv å kontrollere andre mennesker eller omgivelsene dine. Du kommer til å tape. ALLE lever i sitt univers, og vi ser vår virkelighet herifra. Alt som skjer er nøytralt inntil vi lager regler om hva som er rett eller galt. Dette er forskjellig fra person til person. Du trenger ikke ta noe personlig. Eneste grunnen til at du gjør det er fordi du tror det selv. Antageligvis er det ikke sant.

Jeg mener helt bestemt at vi er mentalt friske mennesker som lever i en misforstått verden. Det er på tide å forstå, og det er på tide å gi rom for den visdommen vi alle har i oss. Det er INGEN som har noen andres svar. Så slutt å spørre andre om hva du skal gjøre i livet. Ingen vet bedre enn DEG! Vi kommer antagelig til å føle oss LOST inntil vi velger å gi rom for nye tanker og vår egen visdom.

Tips for å føle seg LOST (disse anbefales IKKE.): Bekymre seg, ha dårlig samvittighet (Hvor kommer det fra? Andre mennsker? DET HAR IKKE NOE MED DEG Å GJØRE!!!) Analysere, prøve å kontrollere omgivelsene (Lykke til! Du kommer til å bli utslitt, så du kan slutte med det mens du fortsatt har litt energi.)

Slitsomme tanker fra fortiden eller om fremtiden. Gi slipp på de! It’s a waste of time!!!!

Kort oppsummert

Verdens beste nyhet: Du er herre over hvilke tanker du ønsker å spinne videre på. Tanker kommer. Du trenger ikke tro på de.

Verdens største misforståelse: Vi opplever ikke verden uten ifra og inn. Vi opplever verden gjennom våre tanker om hva som skjer på gode og dårlige dager. Det har ikke noe med omgivelsene å gjøre. Det har alt å gjøre med våre tanker og våre humørsvigninger.

Legg gjerne igjen en kommentar eller send meg en mail, så kan du få flere tips, eller en deilig start på en ny opplevelse av livet! 😉 Livet innenifra og ut!

With Love <3