I dag rullet det inn en annonse på Facebook med en video som forklarte hvordan man får bedre stressmestring. Jeg så på den og tenkte.. gud det hørtes ut som mye jobb, trening og absolutt ingen garanti for at man ville øke sin mestringsevne. Det høres ut som jeg må gjøre mer for å få mindre stress…?! Det blir som å skulle gå over bekken etter vann. Jeg har vært utbrent og møtt veggen 2 ganger. Skal love deg at å ha gitt meg mer å gjøre, mer å tenke på akkurat da… ville hatt en dårlig effekt. Derimot har jeg endelig skjønt hva som virkelig fungerer og det er faktisk det motsatte. Og når jeg skjønte det så ble det så åpenbart at de «andre teknikk-baserte» formene for løsning blir en lang og midlertidig omvei. Jeg skal prøve å forklare.

Her er et utdrag fra videoen: «Gjennom regelmessig praksis får du vekk stresset og dermed økt grad av indre ro. Noe som gjør det mye lettere også å takle stressende situasjoner fremover«.
Første jeg tenker er at de ikke har skjønt hvor stress egentlig kommer fra. For hva de foreslår vil i første omgang tilføre mere stress. Muligens over tid så vil du klare å mestre det som han sier, men det er i så fall ikke fordi du gjør de øvelsene. Jeg tror heller ikke at dette er noe alle vil klare. Og det er også en midlertidig løsning, slik jeg ser det nå, fordi det baserer seg på en misforståelse om at stressende situasjoner er noe som faktisk finnes utenfor oss. Hvordan kan det da være at av 5 personer i samme «stressende» situasjon så er det bare 1 som føler stress??

Første gang jeg møtte veggen og ble sykemeldt så løp jeg konstant når jeg var i på vei fra et sted til et annet. Jeg hadde sluttet å gå fordi i mitt hode så var jeg alltid for sen ute eller hadde dårlig tid. Og bussen var alltid treig og folk var alltid i veien og alltid var det noen som skulle forstyrre meg. Jeg hadde så mye å gjøre og jeg hadde ikke tid nok til å gjøre det derfor prøvde jeg å være raskere… sånn at jeg skulle rekke det på tiden. Det er heller ikke sånn at man får sykemelding også «BOM» så har man ingenting å gjøre lengre og derfor ikke føler seg stresset. Sykemeldingen ble istedet en ekstra byrde oppå det stresset jeg allerede hadde. Det betydde nemlig enda mer å gjøre. Jeg måtte finne ut hva jeg skulle gjøre for å bli frisk. Jeg måtte finne hvordan jeg skulle forholde meg til venner. Hvordan ville økonomien bli fremover. I tillegg til vanlig hverdagsgjøremål som allerede var tunge nok å få gjort som de var. Ikke skjønte jeg hvorfor det hadde blitt slik heller… jeg trodde jo at det ville hjelpe å slippe jobben… men så kom alle tankene på hva de andre på jobben tenker og hva vil de tenke når jeg kommer tilbake igjen. Hva vil familie og venner tenke… I det hele tatt så var situasjonen akkurat like ille som før jeg fikk sykemeldingen. Så skulle jeg på dette tidspunktet da få en ny ting jeg måtte lære meg, øve på og praktisere… så ville det bidra til mer stress. Jeg følte jo allerede at jeg ikke fikk til noen ting, at det var noe feil med meg, siden alle andre så ut til å klare det greit. Jeg hadde også begynt å merke fysiske forandringer pga av alt stresset jeg følte hele tiden. Energinivået var på bunn, matlysten var borte, hukommelsen begynte å bli dårlig, jeg var mye forkjølet og med feber, ergo var også immunforsvaret svekket.

Så la oss se på hvor stresset egentlig kommer fra. Da jeg var syk… funket det alltid å se på TV. Mens jeg så på TV… da var jeg ikke stresset lengre. Men så fort et program var ferdig, «BOM», var jeg tilbake i stresset og de depressive tankene om at nå hadde jeg kastet bort tid med å se på TV når jeg skulle heller ha lært meg noe nytt, lagd mat, vært ute, trent, ryddet hjemme, vasket huset, raket i hagen… well you name it! Men hva gjorde jeg… så på enda en tv serier. Fordi da kjente jeg ikke stresset lenger. Så veldig lenge hadde jeg dårlig samvittighet for all TV tittingen.. og det ble noe skamfullt over det også. Noe jeg måtte skjule for andre. Helt til jeg en dag… mens jeg satt å så på God Morgen Norge så dukket det opp en dansk psykolog, tror jeg… som kunne fortelle at å se på TV var bra medisin mot stress. Da sluttet jeg å ha så veldig dårlig samvittighet for det. Forskning.no skriver også i en artikkel at «Du har godt av å slappe av foran TV-en«. Og jeg synes det er spesielt fasinerende at de også sier at dersom du får dårlig samvittighet for TV-bruken så har det motsatt effekt. Jeg merket faktisk en bedring etter at jeg sluttet å ha dårlig samvittighet.

Så hvor kommer stresset fra, lurer du kanskje på fremdeles. Svaret er så enkelt at jeg nesten må advare deg mot at ditt intellekt vil kanskje prøve å argumentere for at dette er for enkelt. Men tro meg.. det er så enkelt.

Stress kommer av at vi overarbeider hjernen vår! Vi har fokus på for mange tanker i hodet. 

Vi ser ikke at det å putte inn enda flere ting du skal tenke på blir som å prøve å fylle oppi mer kaffe i en allerede full kaffekopp.

Så sier du kanskje at tankene kommer jo fra alt stresset jeg er i.
FEIL! Stresset kommer fra tankene du har fokus på.
Vi gjør ikke dette med vilje… hadde vi vært bevisst at det er slik stress oppstår så hadde vi sluttet med det. Og det er nettopp hva jeg gjorde når jeg skjønte dette. Jeg skjønte at stresset kom fra tankene mine… og at tankene mine, er bare illusjoner. Når jeg tror på de, så fokuserer jeg på de og lar de vokse. Jeg gir de næring. Akkurat som å trå på gasspedalen når jeg kjører bil. Så da jeg sluttet å trå på gasspedalen… og da stoppet jeg opp og havnet jeg inn indre ro og stressfrihet. 

Det motsatte av å føle stress blir å føle indre ro. Når jeg gir tankene mine næring så går de fortere og fortere og blir mer og mer virkelig. Dette skaper min opplevelse i øyeblikket. Og når du blir utbrent da er speedometeret på 500 km/minuttet. Det er helt utrolig hvor raskt tankene dine faktisk kan jobbe. Dog, de ga ikke mye mening, så ikke å anbefale. Faktisk hadde jeg overarbeidet hjernen så den spyttet ut bare mer og mer av det samme. Den hadde ikke tid til å skape noe nytt. Annet enn når jeg satte meg ned og så på TV… for da sluttet jeg å gi tankene fokus… da fokuserte jeg på det som rullet over skjermen og innholdet der. Jeg ga det fullt fokus og bare lyttet. VIPS… så var stresset borte like raskt som å trykke på en knapp på fjernkontrollen. Merkelig nok så slo det meg aldri at det IKKE var TV-en som gjorde at jeg IKKE følte stress mer. Men det faktum at jeg hadde sluttet å gi tankene mine fokus. Og siden jeg allerede klarte å fokusere på noe annet når jeg skrudde på TV-en betydde jo det at dette er en innebygd funksjon i oss mennesker. Det var ikke noe jeg lærte meg… det skjedde automatisk.

Dajeg omsider ble helt frisk… så var det fordi jeg gikk enda dypere inn i denne forståelsen på hvor vår opplevelse av livet skapes. Og der kunne jeg se at tankene var bare illusjoner. Som en dårlig film.. som jeg ikke trengte å tro på eller forholde meg til lengre. Jeg har skrevet om denne opplevelsen i innlegget, Kunsten å venne meg til en annen tanke!

Kjenner du på stress? Sett deg å se på TV.. og merk hvor raskt du er «ute» av stresset. Dette har ingenting med TV-en å gjøre. Det er den samme mekanismen som vi tydeligere ser hos små barn. Hvor de kan være sinte og frustrerte i et øyeblikk og kort etterpå være blid som ei sol. Kun fordi de enda ikke har lært seg å holde fast på tanker og å gi de næring. I vår oppvekst blir vi tilært å huske på ting, tenke på ting, på alle rundt oss og hvordan de oppfatter oss. Passe på ditt og passe på datt. Enda mere oppskrifter som vi lagrer og lagrer og bygger et fjell av ting vi må gjøre inni oss.

Det er på tide at vi alle våkner opp til en ny realitet… vi lever i opplevelsen av våre tanker… hele tiden!

Og tankene har ingenting med omverden eller utsiden av deg å gjøre… de er bare deg og dine. Dette forklarer også hvorfor flere personer i samme situasjon har ulik opplevelse av situasjonen. En kan mene det var din feil, mens du mener det var dems. Ingen har mer rett eller feil enn den andre… der har hver deres unike opplevelse av øyeblikket. Din bevissthet rundt denne forståelsen er avgjørende for hvordan din opplevelse er i øyeblikket.

Konklusjonen er derfor den, at stressmestring er en medfødt evne hos alle. Vi kan kun tenke oss vekk fra det. I det du slipper de tankene du har fokus på som skaper stresset hos deg og ser at de ikke er virkelige, at de bare er en illusjon. Så er du umiddelbart tilbake i indre ro og fred. Det er også sånn vi er skapt for å håndtere stress, det blir håndtert automatisk uten at du trenger å gjøre noe. Derfor er vi akkurat som vi skal være og det er ikke noe feil ved oss. Vi kan kun tenke oss at det er noe feil med oss… det betyr ikke at det er sant bare fordi du har tenkt det.