Hva om jeg bare driter i hva som er best å gjøre, og gjør det jeg vil gjøre? Jeg føler at jeg hele tiden tenker at det jeg gjør ikke er det beste jeg kunne gjøre – tror jeg. Det er akkurat som jeg ligger et hestehode bak – hele tiden. Når jeg sitter i sofaen, så tenker jeg at jeg heller burde trene, og når jeg er på facebook, så tenker jeg at jeg heller burde gjøre regnskap, og når jeg en sjelden gang trener, så tenker jeg at jeg burde trene litt hardere, og når jeg er ute i det fri, så tenker jeg at jeg burde føle meg litt bedre. WOW!
Hvordan kan jeg vinne dette indre rotterecet? Og hvordan kunne jeg vunnet det da jeg ikke engang visste at jeg holdt på med det? Shit!
Hva er det rotterecet egentlig kommer av? Og hvorfor er det noen som havner i det og andre ikke? For meg så kan det virke som de som har et indre rotterace, som jeg tydeligvis har, skaper det på utsiden også. Noe av grunnen til at jeg skjønte dette er fordi jeg satte meg selv utenfor arbeidslivet, for jeg skulle slappe av, og så førte det bare til enda mer stress. Hvordan kan det la seg gjøre? Hvordan kan det la seg gjøre at jeg har et rotterace når jeg ikke har det. Og «rotteracet» tilhører egentlig arbeidslivet. Eneste muligheten er at jeg hele tiden sammenligner meg selv med noe som ikke eksisterer og forteller meg selv at jeg ikke gjør det bra nok. Og det her har ikke en gang vært bevisst. Det har helt ubevisst surret i bakhodet. Når jeg en sjelden gang er helt utslitt, og sitter på sofaen, så kan jeg tenke at det er ok, men det er veldig sjelden. Stort sett så skaper jeg stress i mitt eget hodet og forteller meg selv at jeg kunne gjort noe som var litt bedre, men om jeg hadde gjort noe som var litt bedre, så hadde jeg tenkt at jeg kunne gjort det enda litt bedre. Helt til jeg hadde blitt helt utslitt, for da er det ok å slappe av, men kun da.
Det jeg begynner å få mer og mer forståelse for er at rotteracet starter og slutter i mitt eget hodet, og det gjelder faktisk ikke bare arbeidslivet. Det gjelder hele livet. Det har ingenting med omstendighetene mine å gjøre, men alt med tankene mine å gjøre. Jeg sier ikke at jeg kommer til å slutte med det, men jeg tror jeg kommer til å legge mer og mer merke til at jeg driver med det, og snart så tror jeg at jeg kommer til å begynne å le av det, og skjønne at det er helt meningsløst å fortsette med det.
Jeg har selv sagt at «The main key of life is to be happy». Jeg synes det fortsatt er en god idé, og jeg tror jeg skal begynne å slappe litt mer av i alle situasjoner, og ikke hele tiden løpe etter min idé om hva som er litt eller mye bedre. På den måten tror jeg faktisk det er lettere å slappe av og være glad.
Jeg skrev en artikkel en gang som het «I am hunting happiness, what are you hunting?«. I am sorry! På det tidspunktet så jaktet jeg etter lykken. Jeg trodde det var måten å gjøre det på. Jeg utførte det på best mulig vis, og jeg ble kjempe sliten. Det er ikke noe jeg skal rekke eller noe som er bedre enn noe annet. Det er helt perfekt akkurat sånn det er nå, og det begynner jeg å forstå.
Rotteracet starter og slutter i mitt eget hodet. Interessant!
Hva består ditt rotterace av? Hvilke tanker kjenner du at du ofte har i hodet? Blir du stresset av tankene eller omstendighetene? Hvordan ville det vært dersom du ikke hadde tankene… hadde stresset vært der da? Kommenter gjerne hva du tenker om dette.
