Eller også sagt: Hvordan bli en bedre versjon av deg selv?. Jeg hører stadig vekk mennesker fortelle om hva de ikke har. «Jeg skulle vært flinkere til å holde kontakt med vennene mine. Jeg skulle gjerne hatt litt mer tid til å drive med noe jeg liker. Jeg skulle hatt tid til å lære meg noen nye ferdigheter på jobben. Jeg skulle hatt mer tid sammen med familien. Jeg skulle hatt mere penger. Jeg skulle gjerne trent mere. Jeg skulle gjerne spist sunnere. Jeg skulle gjerne vært mer ut i naturen.  Jeg burde ha syklet til jobben.» Det er en menneskelig egenskap vi alle har som er helt normalt. I seg selv så er disse tankene nøytrale… men når det blir et problem for oss at vi ikke har denne «tingene» her og nå og vi lar det bli tankekaoset som får fokuset i hodet vårt, det er da det er på tide å rope et varsku. Det er sånn vi sliter oss ut… og blir utbrendte.

De fleste opplever at kravene blir vanskeligere og vanskeligere å oppnå. Forventingspresset blir for stort. Og så kommer tankene om at vi ikke er gode nok. Fordi vi ikke klare å oppnå disse «tingene» som vi av en eller annen grunn tror vi bør gjøre.Vi begynner å fóre vår indre kritikere og gi han stadig mer plass i hodet. Vi tror på alle tankene fra den indre kritikeren og de føles så ufattelig sanne og riktige. Det kan av og til kjennes som om de puster oss i nakken og jager oss fremover mens de hviler tungt i ryggsekken på ryggen.

Mange av selvhjelpstipsene går på at du må gjøre noe annerledes enn du har gjort til nå… så da prøver du gjerne noe annet. Og når det ikke fungerer så leter du etter neste oppskrift som du skal følge. Og når den siste oppskriften heller ikke fungerer så drar du på nytt ut på leting etter neste oppskrift. Fortell meg hva jeg skal gjøre!! Det blir målet… og det finnes plenty av selvutviklingsteknikker og tips som gjerne vil gi deg lister på ting du skal gjøre. Vi blir så oppslukt av dette at vi blir helt blinde for at det som egentlig skjer: vi har satt igang et tankekaos i hodet som opptar all fokus og hindrer oss i å få en fersk ny tanke. En fersk ny tanke som vil være akkurat den løsningen vi trenger.

Nylig har jeg fått flere innsikter om at vi har det allerede i oss… det vi søker. Så du trenger ikke følge masse oppskrifter for å få det bra. For å oppleve ro.. så trenger du ikke å gjøre mere. Du må gjøre mindre. Stoppe opp, slippe alle regler og oppskrifter du har dratt med deg frem til nå og bare kjenne på roen inne i deg selv. La det ta den tiden det skal ta… for at det dukker opp en ny tanke hos deg. Ikke let etter den… ikke forvent at den skal komme… men stol på at den vil komme. I mellomtiden… trenger du bare å stoppe opp.

En av mine innsikter er at «hvis jeg har et tankekaos i hodet… så er det ikke plass til en ny fersk tanke». Det eneste jeg vil oppleve er tankekaoset. Helt til det ikke er der mer.

Depresjonen min var et enormt tankekaos. Jeg så det ikke… før jeg så det. Og når jeg virkelig så det… så ble det helt meningsløst det jeg holdt på med. Det skjedde i et bitte lite øyeblikk. Jeg gjorde ikke noe spesielt akkurat da det skjedde… men plutselig hadde jeg et øyeblikk av klarhet og nye ferske tanker kom inn. Det ga meg en ny forståelse for livet som har ført til at depresjonen forsvant. Den ble meningsløs. Og løsningen var å ikke å slutte å gjøre ting. Ikke å skulle jobbe med tankene mine til å snu de til noe positivt. Det var ikke å snakke i uendelig mange timer om alle problemene mine jeg hadde i hodet mitt. Jeg opplevde et skifte i meg i det øyeblikket.

Akkurat der og da hadde jeg ikke forståelsen til å se hvilken innvirking dette skifte villa ha for meg og min opplevelse av livet. Men det var rett og slett bare en følelse. En veldig god og behagelig følelse. Og jeg kjente plutselig at det stilnet i hodet på meg. Og i det det stilnet i hodet så ble det etterhvert tydeligere at de tankene jeg hadde… de var bare tanker. Tidligere hadde jeg gitt disse tankene enorm kraft og verdi. Nå kunne jeg plutselig le av dem i stedet… og se torturen jeg hadde utsatt meg selv for. Det ble latterlig for meg og helt meningsløst. Og alt dette… bare pga av en innsikt som ga meg en ny forståelse av livet.

Når jeg kan oppleve dette skiftet… så vet jeg at alle i hele verden kan oppleve det. Jeg er ikke spesiell. Det er menneskelig det jeg gjorde. Og faktisk så gjør vi det hele tiden når vi ikke lar tankekaoset få fokus. Jeg har det siste året blitt kjent med mange som har lignende historier å fortelle. Hver historie er unik… men prinsippene er de samme. Jeg kan gjenkjenne mønsteret hos alle. Jeg synes det er utrolig å tenke på hvilken påvirkning det har hatt på meg og de jeg har møtt. Og jeg blir glad, forventingsfull og full av kjærlighet når jeg tenker på hvilken virkning dette kan gi alle mennesker. Men en ting er sikkert… det er ikke noe jeg kan gi deg. Du kan bare oppdage det i deg selv. Mange bruker forklaringen: «det var som å komme hjem i seg selv.» Og jeg kan bare peke deg innover i deg selv.. men hva som er inni deg er helt unikt for deg. Men du har det allerede! For meg handlet det om å tørre å slippe det ut, tørre å tro på det jeg hadde i meg.

Nå ser jeg at det handler ikke om å bli bedre. Handler ikke å utvikle seg selv. Det handler ikke om å få bedre selvtillit eller bli flinkere. Det handler å gi seg selv rom til å være den man er.Når man lar barn få være den de er og ikke prøver å fortelle dem hva de burde være… det er da de vokser. Det samme gjelder for hvordan vi behandler oss selv. Det handler å se den man er og hvor fantastisk man egentlig er. Vi er alle unike… og vi er alle akkurat slik vi skal være. Når du er i kjernen av deg selv, så vil du vokse. Når du ikke har masse krav og forventinger du skal leve opp til… da vil du føle deg fri til å la deg selv få utfolde seg slik du er. Ditt potensiale er uendelig. Tørr du å slippe det løs?

Fikk du noen innsikter, nye tanker når du leste dette? Skjedde det noe i deg? Kommenter gjerne… jeg vil veldig gjerne høre dine innsikter også.