De aller fleste av oss går rundt og tror på den misforståelsen om at vi opplever livet fra «utsiden og inn». Med det så mener jeg at vi tror at vi føler noe pga av omstendighetene og folkene rundt oss. Med denne misforståelsen som grunnleggende forståelse av livet så blir livet komplisert og vanskelig. F.eks, dersom noen legger ut en status på facebook som vi blir provosert av så tror vi at det er pga av hva personen skrev i statusen at vi har blitt provosert. Når vi føler oss stresset på jobb er det fordi vi har for mye å gjøre eller at jobben er stressende. Når vi krangler med partneren så er det fordi partneren ikke forstår oss. Når jeg føler meg veldig bra rundt noen mennesker så er det fordi det er akkurat DE menneskene som får meg til å føle meg bra. Hvis jeg ikke er lykkelig er det fordi jeg ikke har et bra liv, med de rette aktivitene eller har nok penger eller har den riktige familien… etc etc. Forklaringene er så mange men hvis du ikke henger deg så veldig opp i ordene som blir brukt men heller lytter til følelsene bak ordene så vil du se at det hele handler om at man tror man opplever livet utenfra og inn. Så hvis jeg bare har de rette folkene rundt meg, den rette parteren, beste jobben, driver med de kuleste aktivitetene, har nok tid, har nok penger… SÅ vil livet mitt være bra.

Hvordan har det seg da at selv millionærer med hus her og der, kone, barn, alle bilene han kan tenke seg, beste jobben i verden og fremdeles kan være deprimert og ulykkelig? For de finnes, i flertall.

Hvordan har det seg at en facebookstatus kan være fornærmende og provoserende for 3-4 personer og det stikk motsatte for 3-4 andre? Er det helt bingo hvem som blir truffet og ikke?! Eller kan det være fordi det er noe mer som foregår…

Jeg har fått innsikten om at det er noe mer. Etter at jeg fikk den innsikten har opplevelsen av livet blitt en helt annen. Jeg har funnet tilbake til meg selv… føler jeg har kommet hjem i meg selv og livet har blitt lekent og lett igjen. Akkurat slik det var da vi var små og løp rundt og lekte. Ord er egentlig bare med på å komplisere forklaringen som egentlig er enkel. Men siden det er den måten jeg kommuniserer på her skal jeg allikevel gjøre et forsøk. Jeg vil invitere deg til å lytte bak ordene… og ikke heng deg opp i selve ordene.

Vi opplever livet igjennom tankene våre og hvilken mening vi gir tankene. Vi kan ikke kontrollere tankene, men med et skifte i bevissthet så kan vi få en helt annen opplevelse av akkurat samme omstendighet. Fordi en tanke i seg selv, er helt nøytral, helt til vi gir den en mening.

Dette skjer på millisekunder i hjernen… og baserer seg på hvor du er i bevissthet akkurat i øyeblikket. Og idet én tanke har fått en mening… så kjenner vi følelsen. Og dette skjer så fort at noen til og med tror at følelsene kommer før tanken. Men i virkeligheten er tanken alltid først… og den blir tatt igjennom bevisstheten vår… hvor den får en mening og så kommer følelsene.

Så lurer du kanskje på, hvor kommer så tanken fra? Jo den kommer fra livskraften vi alle er en del av. På samme måte som at blodet strømmer igjennom blodårene dine uten at du kontrollerer det. På samme måte som at du puster uten å tenke på det eller må huske på at du må puste. Vi er energi… vi er levende energi… en livskraft. På samme måte som at bølgene beveger seg helt av seg selv. På samme måte som at jorda beveger seg rundt sola. Vi er alle en del av denne livskraften og den gir oss oppimot 100.000 tanker i løpet av en dag. Vi får kanskje med oss bare 20 – 30.000 av de. Vi har evnen til å bli ganske fast bestemt på noe vi tror vi vet. Inntil vi plutselig får en innsikt og ser at det ikke er sant. En gang i tiden var vi helt sikre på at jorda var flat… helt til en dag vi så noe nytt.

Her har du en video som også forklarer det samme, men med andre ord og med tegning. Hva som vil treffe deg og gi deg innsikten til å se noe nytt, vet ikke jeg. Så jeg gir deg bare muligheten for at det skal skje. Resten vil skje inni deg.

Jeg prøver å peke deg i retning at det er noe mer til livet enn de fleste av oss har sett til nå. Enn hva vi blir oppdratt til å tro. Og i dagens perfeksjonistsamfunn ser jeg stadig flere og flere blir syke fordi de tror på misforståelsen. Jeg har selv vært der… men fikk en innsikt og så har hele min opplevelse av livet forandret seg. Omstendighetene mine er fremdeles de samme men opplevelsen av livet har blitt bedre enn jeg noen gang kunne forestille meg. Fordi hva som foregår på innsiden av meg selv nå stort sett er at jeg lever i mitt medfødte velbehag, og fordi vi lever fra innsiden og ut så blir det også det som kommer ut på andre siden som skaper min opplevelse av livet. Før var det grått, trist og tungt på innsiden av meg og da opplevde jeg også livet slik og det blir virkelig for oss, det ER den opplevelsen vi har og ingen kan nekte for det. Jeg følte meg dømt for livet for å ha det slik… helt til jeg fikk en innsikt. Og jeg skjønte ikke DA, hvilken påvirkning den innsikten ville få. Nå har jeg levd med den i snart 1 år… og det er helt fantastisk. Nå ser jeg at mulighetene er uendelige. Jeg ser hvordan katten kan bruke en dag til å ligge å late seg på sofaen og en annen til å ville ut å leke… jeg tror ikke den har noen formening om at det burde være mer aktiv de dagene den later seg… eller burde tatt det mer ro de dagene den er veldig aktiv. Den bare ER… uten å komplisere. Sånn er min opplevelse av livet nå også.

Er du fremdeles ikke overbevisst eller ikke i stand til å se hva jeg prøver å forklare, men har lyst til å utforske dette videre. Ta kontakt med meg og vi kan gjøre det samme. Alle har dette i seg, det finnes ingen unntak. Du er kun én tanke unna å se det.