Jeg kunne tatt en hvilken som helst tanke og forklart det samme. Hvilken tanke jeg bruker her, er ikke så viktig. Det var denne som slo meg. Spørsmålet er: Er tanken «Han liker meg ikke!» en illusjon og bare en innbildning eller er det virkelighet?

Tanken «han liker meg ikke» er helt nøytral.. helt til jeg gir den en mening. Dette skjer så fort at det er vanskelig å legge merke til. Men enten så er det negativt for meg at han ikke liker meg… eller det bryr meg ikke. I noen tilfeller kan jeg også synes at det er positivt at han ikke liker meg. Det vil si at jeg kan ha 3 ulike opplevelser av tanken «han liker meg ikke». Hvilken opplevelse jeg vil ha avhenger av hvilken mening jeg gir den.

La oss se nærmere på den negative meningen. Den som gir oss de vonde følelsene…. de kjipe følelsene vi helst ikke vil ha. Hva er det egentlig som skjer i det nanosekundet jeg har tenkt tanken han liker meg ikke og som umiddelbart skaper en ubehagelig følelse i kroppen min?

En tanke… er ikke bare ord, men bilder, farger, sanser etc.

Så i samme nanosekund har jeg kanskje også «tenkt» at «uff, det er viktig for meg at han liker meg…» og nå tror jeg at han ikke gjør det. Og dette tror jeg virkelig er sant og det blir derfor også opplevelsen jeg sitter igjen med fra det øyeblikket.
Hvem har bestemt at det er «feil» at han ikke liker meg? Jo, det er jo meg selv. Så den meningen vi gir en tanke, er bare en illusjon. Akkurat det samme ville det vært om jeg syntes det var positivt at han ikke likte meg.. kanskje jeg ikke liker han heller og derfor tenker at da slipper jeg å ha noe med han å gjøre…

Men… så husker jeg på at tanken er nøytral… helt til vi gir den mening.

Da kan jeg istedet le litt av den meningen jeg ga den tanken. Den ubehagelig følelsen blir plutselig ikke så sterk lengre.. fordi jeg skjønner at det hele var bare en illusjon og at det faktisk er helt irrelevant.