Jeg vet ikke helt hvorfor det har blitt sånn, om det er janteloven eller om det er jaget etter det perfekte, men ett eller annet sted på veien har vi i dagens samfunn blitt opphengt av å ha kontroll. Det har blitt en forventning at vi skal ha kontroll på våre liv, vite hva vi vil, hvor vi vil henn, hvordan vi skal bli bedre.

Nå har vi nettopp passert nyttår og mange har tenkt på nyttårsforsetter og de går gjerne ut på hvordan forbedre oss og vi lager planer og grubler over hvordan vi kan oppnå våre mål.
Hva skjedde med å være fornøyd men den man er, sette pris på seg selv, ja faktisk elske seg selv. OI…. Jeg tror jeg vet hvilke ord som skjærte seg mest i dine ører nå… elske seg selv…. Det er har blitt et FOR STORT ord, å elske, som vi ikke kan bruke lengre i hverdagen og i alle fall ikke om oss selv…?!
I perfektjagetsdefinisjon, så er vel det Å ELSKE NOE nettopp toppen av kurven? Man kommer ikke høyre enn det, eller?
Siden vi allerede tror at vi må forbedre oss, presse oss til å trene hardere, ha bedre tid til ditten og datten… Så kan vi ikke elske oss selv og være fornøyd med den vi er. For det ville bety at vi allerede var fremme med målet.

STOPP litt nå. Er ikke DET vi egentlig jager etter… bare en følelse??? En god følelse, å føle oss bra. NÅR føler vi oss egentlig best? Jo, når vi føler oss elsket. Du kjenner en deilig følelse spre seg i kroppen din av velbehag… Denne følelsen heter kjærlighet. Da vi kjenner på den kan vi føle oss sterke og motiverte til nesten hva som helst.

Så her kommer den gode nyheten… Liver er enkelt, det er ikke tungt og vanskelig, vi har bare lært oss til å tror det er det. Du trenger ikke presse deg selv til å gjøre noe du tror er forventet at du skal gjøre. I stedet, begynn å elsk deg selv!

Alle blomstrer når de blir elsket for den de er!

Når vi får lov til å være den vi egentlig er… da vil vi også slutte å tro på etikettene vi har om oss selv. Jeg er ikke god nok til… jeg er litt for tjukk… jeg skulle trent litt oftere… hvis bare de på jobben min kunne anerkjenne meg litt mer… jeg fikk ikke gjort nok på jobben i dag så må nok jobbe litt i kveld for å ta igjen… hvis bare kjærsten kunne ta klesvasken litt oftere… hvis bare barne kunne spise grønnsakene… hvis bare, hvis bare.
… hvis bare jeg kunne VIRKELIG elske meg selv for den jeg ER HER OG NÅ! Så ville jeg føle meg ufattelig bra og alt det andre vil bli uvesentlig.

Lev livet ditt fra kjærlighet. Du vil føle deg naturlig motivert, føle indre ro, inpirasjon og fred. Du vil ha overskudd til å gjøre mer enn du tidligere har tenkt var mulig. Fordi du har fjernet alt presset på deg selv om at du ikke er bra nok og må forbedres. Så vær glad i deg selv og innse hvor perfekt du allerede ER, her og nå. Denne stunden akkurat nå, får du faktisk aldri igjen. Det har aldri vært noe galt med deg. Det er kun deg selv som har stått med pisken og pisket deg selv. Den indre kritikeren har passet på at du ikke skal føle deg på topp. Det at du ikke spiser sundt eller trener X antall ganger i uka er i det som definerer hvem du er eller hvor flink du er.

Du lurer kanskje på hva du må gjøre for å forstå dette? Faktisk ingenting. Tankene dine er som en sølepytt med grumsete vann… Hvis du slutter å prøver å rote i vannet for å få det klart… Så vil vannet bli klart av seg selv.

Faktisk trenger du å slutte å gjøre, slutte å gjøre alt det du i dag tror du må gjøre for å ha kontroll. Du har jo ikke kontroll egentlig, det er bare en illusjon du velger å tro på hver dag. Slutt å tro på den og fremtiden vil komme hele tiden alikevel. Tanker kommer og går… la de flyte naturlig igjennom deg. Det er ikke noe du trenger å gjøre for å oppnå følelsen av kjærlighet, fordi den følelsen har du allerede i deg. Det å elske ubetinget… kommer helt naturlig for oss hvis vi bare skreller av den avlæringen vi har hatt hittil i livet.

Vi er alle født i kjærlighet, du ER kjærlighet og derfor kan du GI det til deg selv og andre.

 

Når du elsker deg selv, så du virkelig føler deg elsket, så vil det forandre hele din opplevelse av livet.