Det var en tid da jeg ikke reflekterte over livskraften. Den var som en selvfølgelighet jeg ikke la så mye merke til. Jeg hadde jo øyeblikk da jeg lot meg forsvinne inn i en soloppgang eller kjente på det underet et nyfødt barn var. Men det var bare glimtvis.

Livet handlet om alle gjøremål, alle hendelser, alt jeg prøvde å kontrollere, alt jeg trodde jeg hadde kontroll på. Det jeg fylte livet mitt med da var kortvarige gleder og mange problemer og utfordringer som skulle løses.

Heldigvis har jeg sett at det er lite jeg kan kontrollere og at livet er en nydelig reise jeg kan nyte. Det er faktiskveldig deilig å sitte i passasjersete. Når jeg slipper å ha fokus på trafikken og å ha blikket langt fram, kan jeg nyte utsikten i alle retninger. Jeg kan komme med forslag om å stoppe, kjøre tilbake, ta en avstikker eller en omvei, bare for å se hva som finnes der. Det er så vanvittig mye vakkert, og alt dette vakre kom fra noe som en gang ikke var noe som helst.

LivskraftenDenne bakenforliggende-intelligensen, energien eller hva vi nå ønsker å kalle den, er så stor, så fascinerende og altomfattende. Uten den ville det ikke vært noe. Av og til kan det bli for stort å tenke på, for hva er jeg da?

Når jeg tenker at jeg er i ett med denne kraften, da er jeg alt. Jeg er perfekt. For er jeg livskraften, kan jeg ikke være mindre enn perfekt. Når jeg husker dette blir livet enkelt og jeg kan lene meg tilbake og bare nyte.