Effekten av å skrive ned 3 ting å være takknemmelig for?

3 ting jeg er takknemlig for… dette var en av oppgavene jeg fikk mens jeg led av tynge psykiske plager og traumer. Tror det kommer fra positiv psykologi eller kognitiv terapi. Dette var en oppgave som jeg slet sinnsykt med å fullføre. I løpet av 8 uker, jeg tror i 2012, skulle jeg hver dag skive ned 3 ting jeg var takknemlig for. Dette var kjempe vanskelig for meg og jeg klarte sjeldent å skrive noe som jeg egentlig kunne stå inne for. Noen ganger skrev jeg bare fordi vi ble bedt om å gjøre det så jeg følte jeg måtte. Andre ganger skrev jeg ingenting.

Det at jeg ikke klarte oppgaven tolket jeg igjen som at det var noe feil med meg og som at jeg måtte endre på meg selv. Hver dag prøvde jeg litt hardere… men uansett hva jeg kom på så var jeg ikke takknemlig for den tingen. Jeg var bare dypt ulykkelig.

Dette har nå endret seg betraktelig 😁😁😁😁 og ikke fordi jeg har jobbet med meg selv. Kun pga av at jeg forstod at min «virkelighet» er faktisk bare min. Vi lever alle sammen i hver vår virkelighet og jeg opplever og erfarer kun min egen skapte versjon av virkeligheten. Alle mennesker og alle dyr på jorden gjør dette. Ved å forstå dette ble det plutselig mye enklere for meg å være takknemlig.

For alle problemene mine smuldret bort når min forståelse av virkeligheten ble snudd opp ned.

Da var det plutselig en hel masse ting å være takknemlig for. Jeg opplevde å få en dypere forståelse for hva takknemlighet egentlig handler om.

Takknemlighet handler nemlig ikke om å takke eller være glad for å ha fått noe. For at noen har gitt deg noe. Det handler om å se det man allerede har som man på ingen måte er berettiget til å ha. F.eks at jeg har 2 bein og 2 armer. Det er absolutt ingen selvfølge. Det er er heller ikke en selvfølge å ha et hjem, en jobb, mennesker rundt seg. Å slippe å ha krig og skyting rundt seg. Og ikke minst for at jeg i det hele tatt er i livet. Takknemlighet handler om å være ubetinget takknemlig. Altså ikke betinget.. slik jeg tidligere tenkte om det. Da ville jeg sagt, hvorfor skal jeg være takknemlig for livet når jeg har det så vondt? Hvorfor skal jeg være glad for å bo i et hus når jeg har det vondt allikevel. Fokuset gikk kun på min egen smerte, indre smerte. Naturligvis..!! Fordi vi fra naturens side er laget slik. Når vi lider… så skjermer vi oss, vi føler oss svake og fokuset blir kun på lidelsen og hvordan komme oss «vekk» fra lidelsen. Frykten øker og følelsen av å være i lidelse øker. Men for å komme oss vekk fra lidelsen må vi først innse at lidelsen eksisterer kun inn i oss, og ikke i virkeligheten vår.

Det er veldig usynlig for oss at vår virkelighet skapes i vårt eget sinn basert på vår egen forståelse. Så hvis den forståelsen på ett eller annet vis ikke er til hjelp for meg selv.  Så er det derfor ekstremt viktig å forstå at min opplevelse skapes utifra forståelsen.
Å håndtere opplevelsene er ikke poenget… det blir som å håndtere symptomer. Årsaken kommer ifra forståelsen, en uskyldig misforståelse som vi har mulighet til å innse og dermed se noe nytt som vil endre hvordan virkeligheten ser ut utifra den nye forståelsen.
Når vi lider.. så lider vi i sinnet vårt fordi det skapes en forskrudd virkelighet som ikke er sann, basert på en forvrengt og desillusjonistisk forståelse. Når forståelsen endres så endres naturligvis også opplevelsen.

Poenget mitt er at før jeg forstod dette så var faktisk oppgaven med å skrive ned 3 ting med på å forverre tilstanden min. Den ble nok et argument i rekken av argumenter for hvorfor jeg var mislykket og dypt ulykkelig. Og dette føler jeg det er ekstremt viktig å forstå for de som driver med terapibehandling. Om en metode ikke fungerer for deg så har det ikke noe med deg å gjøre. Du gjør så godt du kan.. det er ikke metoden som løser dine problemer. Løsningen ligger i vårt eget sinn. I å forstå hvordan vårt eget sinn skaper den virkeligheten vi ikke vil ha utifra at den vet ikke bedre. Vi trenger kun å lære oss til å se at det skapes innenfra og ut og at det ikke er noe hold, noen faktisk sannheten i vår virkelighet. Det er bare sansesapperatet vårt som på sinnet sin kommando gjør sitt for at «slik» skal denne virkeligheten nå føles og oppleves. Når sinnet utvikler seg… forstå at det er en selv som skaper virkeligheten så vil virkeligheten endres. Vi har alle en evnen til å våkne opp og forstå våre opplevelser på en annen måte. Til å få innsikter i oss selv og dermed også oppdage desillusjonene våre og vår forvrengte virkelighetsbilde.

Det føles som å våkne opp fra sitt eget mareritt.


Dette er hva jeg ville skrevet ned i dag om 3 ting jeg takknemlig for akkurat i dag: 

  1. Jeg er utrolig takknemlig for at jeg lærte hvordan det menneskelige systemet egentlig fungerer, hvordan det skaper opplevelser innenfra og ut. Forståelsen gjorde det mulig for meg å våkne opp fra mine forvrengte tanker om meg selv og innse at mine psykiske lidelser kun handlet om en misforståelse av det mentale systemet. Etter 20 år med lidelse var det fantastisk å våkne opp å se hva vi mennesker egentlig ER, hvor perfekte vi er… akkurat slik vi er både psyke og friske.
  2. Jeg er også vanvittig takknemlig for at livet er som det er med sine opp og nedturer. Det beriker livet mitt nå som jeg ikke lenger mistolker det som skjer og tar det så personlig lenger.
  3. Og tusen takk til alle som holdt ut med meg mens jeg gikk rundt i min psykisk lidende illusjon og reagerte på mine egne negative følelser med å grave meg ned i de, i 20 år. Jeg innser at det var tøft for de rundt meg mange ganger. Så tusen takk for at dere holdt ut og ikke ga meg opp.

Det var mulig for meg å våkne opp. Det er mange andre som har våknet også og det er mulig for absolutt alle mennesker på denne jorden. Og jeg gleder meg til en gang i fremtiden når denne forståelsen har blitt like vanlig som psykologi er i dag. Da vil vi alle leve i en helt annen virkelighet. Og effekten er at vi alle sammen vil få det bedre, når vi ikke lenger bruker energi på å fikse på symptomene våre.

Lytt til forfatteren lese innlegget: